I 2013 skrev jeg innlegget «En innholdsrik bachelorgrad» som omhandlet de ulike emnene bachelorgraden består av, og hvilke muligheten det gir. Siden den gangen har emnene til bachelorgraden i psykologi ved NTNU endret seg litt, og derfor tenkte jeg det var på tide med et oppdateringsinnlegg med utdypende og korrekt informasjon.
Oversikt over bachelorgradens oppbygning dersom man velger psykologi som fordypningsemner i breddeåret. Foto: Privat
Første semesteret danner man mye av grunnlaget for din videre forståelse for psykologien som fagfelt. Emnene PSY1010 Psykologiens historie og PSY1011 Psykologiens metodologi som du har det første semesteret, er hjørnesteinene i alt du skal lære på universitetet. Emnene første og andre semester av bachelorgraden tilsvarer årsstudiumet i psykologi, og gir deg en innføring i psykologiens basalemner, PSY1012 kognitiv psykologi 1, PSY1013 biologisk psykolog 1, PSY1014 sosialpsykologi 1, PSY1015 utviklingspsykologi 1, og PSY1016 personlighetspsykologi 1, samt PSY1017 psykiske lidelser. På denne måten får du en forståelse for de ulike perspektivene på menneskers psykologi både på individ og gruppenivå. Her kan du lese mer detaljert om hvert enkelt emne det første studieåret.
Dersom du syntes disse emnene er spennende, kan du velge dem som fordypningsemner i breddeåret (andre året i bachelorgraden). Her vil du bygge videre på kunnskapen du fikk fra årsstudiumet, og få en dypere og bredere innføring i sentrale temaer innenfor emnene, . Ofte har emneansvarlig og forelesere selv skrevet noen av artiklene som er på pensum, noe som gjør emnet enda mer spennende. En av de beste tingene med fordypningsemnene i psykologi er at pensum er mer forskningsbasert, og man lærer å arbeide med akademiske forskningsartikler, noe som er veldig nyttig erfaring å ha med seg videre når man skal skrive bacheloroppgave senere.
I tillegg til å fordype deg i basalemnene kan du også velge emnene PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi, PSY2020 Psykologiske perspektiver på læring og ferdighetsutvikling og PSY2021 Medienes publikum. Emnene bygger videre på kunnskapen man har fått via basalemnene, men introduserer deg for nye teoretiske og anvendte områder av psykologien. PSY2019 bygger hovedsakelig videre på kunnskaper på sosialpsykologi, personlighetspsykologi og kognitiv psykologi, mens PSY2020 bygger videre på kunnskaper på kognitiv-, biologisk-, sosial-, og utviklingspsykologi, og PSY2021 bygger videre på kognitive og sosialpsykologiske teorier, samt medieforskning. På denne måten kan man se hvordan alle emnene til sammen danner en rød tråd av kunnskap som kan relateres til hverandre gjennom hele bachelorgraden. Man kan også se disse tre emnene som en introduksjon til mastergradene i psykologi: arbeids- og organisasjonspsykologi og læring- hjerne, atferd og omgivelser.
Dersom du ikke ønsker å fordype deg videre i psykologien, kan du velge å ha et annet årsstudium, eller velge enkeltemner i breddeåret ditt. Dette vil gi deg en breddekompetanse som du kan spisse slik du selv ønsker det. Kanskje ønsker du å kombinere psykologikompetansen med økonomi, sosialantropologi, eller idrett? Kanskje har du et veldig klart bilde av hva du vil jobbe med i fremtiden, og velger enkeltemner som gir deg bredden du trenger for å nå drømmejobben? Eller har du et årsstudium fra før som du ønsker å benytte i bachelorgraden din? Alle alternativene lar seg gjøre med en bachelor i psykologi. Oversikt over emner ved NTNU finner du her.
Tredje år på bachelorgraden har du psykologiemnene PSY2017 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder, PSY2018 Kvalitative forskningsmetoder, PSY2022 Forskningsdesign og PSY29XX Bacheloroppgave i psykologi. PSY2017, PSY2018 og PSY2022 bygger videre på kunnskapen du fikk i PSY1011 Psykologiens metodologi fra første semester, og gir deg kunnskapen til å samle inn, analysere og tolke kvantitative og kvalitative data som brukes i psykologisk forskning. Du får både teoretisk og praktisk erfaring med å planlegge, rapportere, gjennomføre, og evaluere psykologisk forskning. Sammen med emnet PSY1011 får du dermed hele 30 studiepoeng (tilsvarende et helt semester) med metodekunnskaper, noe som i følge Psykologiforbundets karriereundersøkelse er kunnskapen som har vært mest relevant for arbeidslivet. Kombinert med PSY29XX Bacheloroppgave i psykologi vil du ha tung metodekunnskap og erfaring med praktisk anvendelse av disse kunnskapene, til sammenligning med andre bachelorgrader innen samfunnsvitenskapelige fag.
Metodekunnskapene er definitivt viktige når du siste semesteret skal skrive bacheloroppgaven i psykologi, som er en vitenskapelig oppgave der du kan velge mellom å delta på ulike forskningsprosjekt tilknyttet forskningsgruppene på instituttet. Hvert forskningsprosjekt har en eller flere vitenskapelige ansatte som veileder studentene på prosjektet.
Prosjekter som man kan være med på er:
- arbeids- og organisasjonspsykologi
- utviklingspsykologi
- tale, kognisjon og språk
- miljø, trafikk og forbrukeratferd
- læring og ferdighetsutvikling
Igjen ser man at bachelorprosjektene reflekterer en rød tråd med kunnskap man har ervervet gjennom de to foregående årene i basalemnene, fordypningsemnene, og metodeemnene, som i siste semester resulterer i at studentene kan produsere et eget produkt i form av bacheloroppgaven, innenfor de temaene i psykologien de syntes er mest spennende.
I tillegg til psykologiemnene skal du ha emnene EXPH0003 Ex.phil og Perspektivemne tredje året. Dette er fellesemner som er obligatorisk i alle bachelorgrader (og femårige mastergrader) ved NTNU. De fleste har allerede hørt om ex.phil, mens perspektivemner er unikt for NTNU. «Perspektivemnet skal gi studenten innsikt i et fagområde utenfor hovedprofilen til sitt eget studieprogram. Emnet skal bidra til at studenten styrker grunnlaget til å kunne reflektere over egenarten til og metodebruken i sitt eget fagstudium, som samtidig skal øke forståelsen for andre fags egenart og vitenskapelige tradisjon. Perspektivemnet skal styrke grunnlaget for tverrfaglig samarbeid og tverrfaglig kommunikasjon» http://www.ntnu.no/svt/fellesemner På denne måten gir en bachelorgrad i psykologi deg både bredde og dybdekompetanse innenfor psykologi, vitenskapsteori, forskningsmetode og tverrfaglig samarbeid.
Jeg håper dette innlegget ga et tydeligere bilde av hva slags kompetanse du vil få med en bachelorgrad i psykologi, og en bedre forståelse for det studieløpet du nå skal starte på. Jeg kan garantere deg at tilværelsen som bachelorstudent vil by på mye glede, a-ha opplevelser, nysgjerrighet, modning, læring og engasjement for fagfeltet, så vel som deg som person.
– Linn Braaten
Virtuell Katarsis 