Kompetansen man sitter igjen med etter et årsstudium i psykologi.

Hva lærer man egentlig det første året? Hvilken kompetanse sitter man igjen med etter ett år på bachelorstudiet, eller etter et årsstudium i psykologi? Et årsstudium er ikke en grad i seg selv, sammenlignet med en bachelor/master. Til tross for dette har man faktisk studert fulltid i et år, tatt 60 studiepoeng, og hatt 8 eksamener, så hva sitter man igjen med? Kort og forenklet kan man si at det man lærer er mennesker.

Processed with VSCO with kk1 preset

Inga Sofie Haug. Foto: privat

Det første året på psykologi lærer du om mennesker fra mange ulike tilnærminger, alle som er relevante i arbeidslivet og hverdagen. Sosialpsykologi (PSY1014) skal blant annet lære deg om mennesker i grupper og sosiale settinger. Personlighetspsykologi (PSY1016) skal blant annet lære deg hvordan vi mennesker er ulike og stabile i vår atferd. Kognitiv psykologi (PSY1012) skal blant annet lære deg hvordan mennesker prosesserer informasjon og tar beslutninger. I Utviklingspsykologi (PSY1015) skal du blant annet lære hvordan vi utvikler oss til å bli de individene vi er og hvordan barndom og erfaring påvirker oss som mennesker. Alt dette skal du lære på andre semester (altså vår/etter jul).

Før dette skal du ha fire andre fag, som skal lage grunnlaget for å forstå alt dette. Første semester skal du ha fag som er meget sentrale og gir deg et nødvendig grunnlag. I Psykologiens Historie (PSY1010) skal du lære om sentrale personer, teorier og retninger innen psykologien gjennom historien. I Psykologiens Metode (PSY1011) skal du lære hvilke metoder og hvordan man forsker innen psykologien. Psykologi er meget forskningsbasert, og det å kritisk kunne reflektere over og tolke resultater er sentralt gjennom hele studiet. Psykologisk Biologi (PSY1013) lærer blant annet deg hvordan kroppen og hjernen fungerer og hvordan dette påvirker et menneskes psykologi. Det sies at alt psykologisk er biologisk, så denne grunnkunnskapen er viktig. Til slutt skal du ha Psykiske Lidelser (PSY1017). Her skal du lære om ulike psykiske lidelser, hva de innebærer, behandling, osv. Det er ofte dette folk tror er det man lærer på psykologistudiet. Slik er det altså ikke, det er for det meste fokus på normalpsykologien på bachelor/årsstudium, da det ikke er behandling som er i fokus.

Jasmin har skrevet mer utdypende om de ulike fagene her.

Alt dette er relevant i arbeidslivet og vil komme til nytte, uansett hvilken jobb du skal ha må du forholde deg til andre. Altså vil det å da ha en forståelse av mennesker være et stort pluss. Et årsstudium er også veldig godt å ha i kombinasjon med for eksempel en annen bachelor/master. Hvis du for eksempel har en annen kompetanse fra før, tenker å ta en annen utdannelse eller tar dette året som ditt breddeår (Du kan lese er om breddeår her) er det å ha et årsstudium i psykologi et godt supplement til alle yrker. Evnen til å motstå gruppeprosesser (at man blir mer påvirket av folk i grupper, og hvordan å motarbeide dette), forståelse av psykiske lidelser (i arbeidslivet vil du mest sannsynlig oppleve kollegaer, eller deg selv, med depresjon, utbrenthet eller andre lidelser, en forståelse av dette vil gjøre det lettere for både deg og kollegaer) og lignende er alltid viktig.

Men det er ikke bare i arbeidslivet du får nytte av denne kunnskapen. I hverdagslivet vil du også ha stor glede og nytte av året ditt på psykologi. Mennesker omringer oss hele tiden. Du vil gjennom et årsstudium i psykologi får en bedre forståelse av mennesker. Du vil ikke bare forstår andre bedre, men også deg selv. Det sies at psykologistudenter er de som er flinkest på å motstå bystander-effekten (hvis det skjer en nødssituasjon vil de fleste være passive tilskuere å tro at noen andre kan ta ansvar for å hjelpe), da å ha lært om dette er sentralt for å bryte inn.

Mange er kanskje førstegangsstudenter, og tar et årsstudium for å se om psykologi er noe for dere. Det samme gjorde jeg. Jeg søkte meg inn på årsstudium, endte opp med å elske faget og har nå planer om å gå master. Andre tar kanskje dette som breddeåret sitt, for å få et psykologisk perspektiv på et annet fag. De fleste av dere går bachelor eller profesjon, og har planer om å fortsette på psykologi i flere år.

Til tross for at man ikke får noen “grad” av årsstudium får man fort høre fra alle kanter fra slektninger og foreldre “hva blir du da?” og “hva kan du gjøre etter det da?”. Utdanning er aldri bortkastet. Den kompetansen du sitter igjen med er nyttig i både arbeidslivet og privatlivet. Kort oppsummert; det første året på psykologi lærer du om mennesker.

– Inga Sofie Haug

Reklamer

Ønsker du å studere psykologi ved NTNU?

Da har du kommet til rett plass! Virtuell Katarsis er en studentblogg spekket med informasjon om psykologistudiet på NTNU. I dette innlegget kommer vi til å presentere informasjon om studieprogrammene, karrieremuligheter, tiden som ny student ved Institutt for psykologi, hvordan studiemiljøet er, og erfaringer fra tidligere studenter.

STUDIEPROGRAM

NTNU tilbyr årsstudium, bachelor, master og profesjonsstudiet i psykologi.

10418476135_a68bb184dd_o

Forelesning i psykologi. Foto: SVT fakultetet

Årsstudium i psykologi varer i et år, og gir deg en introduksjon i psykologiens hovedområder, og grunnleggende kunnskap om problemstillinger innen psykologien. Mange yrker og utdanningsområder etterspør i dag psykologisk kompetanse, og kombinert med en annen utdanning kan et årsstudium i psykologi gi deg et forsprang i jobbsøkerbunken.

Årsstudium og det første året i bachelorgraden i psykologi er identiske. Dersom du etter å ha fullført et årsstudium finner ut at studiet ga mersmak, kan du søke internoverføring til bachelorprogrammet i psykologi, og fullføre studiet på normert tid, uten å måtte ta emner (les: fag) om igjen.

Her kan du finne mer informasjon om årsstudium i psykologi.

Hvis du er nysgjerrig på hva du lærer første året på psykologistudiet, kan du lese her 

Bachelorstudiet i psykologi er et treårig studie der man lærer å anvende og analysere psykologisk teori og forskning på en kritisk og fordomsfri måte, samtidig som man får kompetanse innenfor psykologiens hovedområder. På bachelorstudiet får du også tung kunnskap om forskningsmetode, blant annet gjennom forskningspraksis. Dette er en av de viktigste kunnskapene du vil ta med deg i arbeidslivet senere.

Andre året får du mulighet til å fordype deg i de psykologiske basalemnene du hadde første året, samt emnene innføring i psykologiske perspektiver på læring og ferdighetsutvikling, mediepsykologi, og arbeids – og organisasjonspsykologi. Siste året på bachelorstudiet skriver man en bacheloroppgave, der studenten er med på et vitenskapelig prosjekt i samarbeid med andre studenter og forskere ved instituttet, og skriver en selvstendig vitenskapelig oppgave.

Her kan du lese mer om hva du lærer andre året på bachelorstudiet i psykologi.

Her kan du lese mer om hva man lærer, og hva slags kompetanse man får med en bachelor i psykologi ved NTNU

For mer informasjon om bachelorstudiet i psykologi kan du klikke her

Etter fullført bachelorstudium, kan du søke deg til masterstudiet i psykologi. Ved NTNU har vi to ulike masterprogram i psykologi: læring- hjerne, atferd og omgivelser, og arbeids- og organisasjonspsykologi. Med en master i psykologi går man dypere inn i fagfeltet, og spisser kompetansen sin og fordyper seg i større grad enn i bachelorstudiet. Siste året på master skriver man en masteroppgave, som er et helt selvstendig forskningsprosjekt.

Her kan du lese om erfaringer fra mastergraden i arbeids- og organisasjonspsykologi.

Her kan du lese om erfaringer fra mastergraden i læring- hjerne, atferd og omgivelse.

Her finner du mer informasjon om masterstudiet i psykologi: https://www.ntnu.no/studier/mpsy

Til sist har man profesjonsstudiet i psykologi, som er et 6-årig integrert studie med direkte opptak fra videregående skole. Profesjonsstudiet er den eneste utdanningen i Norge som gir deg cand.psychol tittelen som gjør at du kan jobbe som klinisk psykolog med behandling av pasienter. Ved NTNU får man opplæring og praksis i klinikk allerede første semester. Der lærer du om diagnostisering og behandling av psykiske lidelser. Fjerde og femte år av studiet får man praktisk trening med pasienter under tett veiledning. Du kan lese mer om poliklinikkene tilknyttet instituttet her.

NB: På NTNU (samt UiO og UiB) er profesjonsstudiet i psykologi et 6-årig integrert studium, med direkte opptak fra videregående skole. Med andre ord må du søke Samordna Opptak for å komme inn på profesjonsstudiet. Tidligere ble studenter tatt opp til profesjonsstudiet basert på karakterer de fikk på introduksjonsstudiet (årsstudium) i psykologi. Denne ordningen eksisterer IKKE lenger, og man kommer ikke inn på profesjonsstudiet etter å ha gått et år psykologi.

For mer informasjon om profesjonsstudiet: se http://www.ntnu.no/studier/cpsy6

Mange er usikre på hva som er forskjellen mellom bachelor, master og profesjonsstudiet i psykologi.

Hovedskillet er at profesjonsstudiet har en klinisk tilnærming til faget, der man fokuserer på diagnostisering og behandling av psykiske syke mennesker, mens bachelor- og masterstudiet fokuserer på normalpsykologien og gir deg kompetanse om menneskers fungering på både individ og gruppenivå. MERK: Man blir ikke psykolog ved å gå bachelor eller master i psykologi.

Her kan du lese mer om likheter og forskjeller mellom de ulike studieprogrammene.

Her kan du lese mer om hva det vil si å være psykologistudent.

KARRIEREMULIGHETER

Mange er usikre på hvilke arbeidsmuligheter man har etter fullført psykologiutdanning, og mange føler at profesjonsstudiet er den ”sikreste veien” til relevant jobb. Dette stemmer ikke nødvendigvis.

Med fullført profesjonsutdanning i psykologi kan man arbeide som psykolog på en rekke helseforetak. For eksempel ved sykehus, poliklinikker, DPS, BUP, private helsehus, NAV, rehabiliteringsinstitusjoner med mer. Per dags dato er det mangel på psykologer i Norge, og samfunnstrenden indikerer at behovet for psykologer vil øke med tiden. Mange av våre studenter får arbeid allerede før de har fullført graden.

En fullført bachelor- og mastergrad regnes ofte som mindre spesifikk, ettersom det ikke gir deg en yrkestittel, men en disiplinkompetanse. Med en bachelor, eller mastergrad i psykologi vil du få kompetanse om mennesket, hvilket det alltid vil være behov for, uavhengig av hvor du ønsker å arbeide. En god del stillingsutlysninger søker ”person med høyere utdanning”. Dette kvalifiserer du til med en bachelor og mastergrad i psykologi. For noen år siden samlet jeg sammen en liste over hva alumnuser – personer som har fullført en psykologigrad ved NTNU jobbet med. Listen kan du finne HER (link: Grenseløse muligheter). Som oftest jobber man innenfor rådgiver- og konsulentvirksomhet, administrasjon, HR, informasjonsformidling, forvaltning, organisasjoner, og undervisning og forskning. Eksempel på arbeidsplassene de arbeidet på er: PP-tjenesten, helsetjenesten, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), NTNU, NAF Assistanse, Leverandørnett Olje og gass, HR Norge, Aker Offshore partner, Det Norske Veritas, Accenture, Adecco

Psykologiforbundets karriereundersøkelse fra 2014 viste at 26,7% hadde skrevet arbeidskontrakt før de hadde fullført mastergraden i psykologi. 26% en måned etter fullført mastergrad, og 12% innen 3 måneder etter fullført grad. 80% av deltakerne i undersøkelsen sier at psykologiutdannelsen er relevant for deres første jobb etter fullført utdanning. For mer info om hva du kan arbeide med etter fullført utdanning i psykologi, kan du finne her . 

I løpet av studietiden vil du også ha mulighet til å delta på en rekke Bedriftspresentasjoner, der ulike bedrifter og aktører i næringslivet kommer og holder en presentasjon der de forklarer hvorfor de er en attraktiv arbeidsplass for deg som psykologistudent, og hvorfor de ønsker din kompetanse. Her vil du ha gode muligheter for å finne internship, sommerjobb og deltidsjobber.

STUDIEMILJØ OG STUDIEHVERDAG

Som psykologistudent vil du tilhøre Dragvoll campus. På universitetet er den mest vanlige undervisningsformen forelesninger. Psykologiforelesningene første studieår skjer ofte i store auditorium med 200-300 andre studenter. I tillegg har du mulighet til å delta i kollokviegrupper i grupper på om lag 30 studenter. Profesjonsstudentene har også en del undervisning på poliklinikkene tilknyttet instituttet. Utover dette består psykologistudiet av mye selvstudium, og du kommer til å tilbringe mye tid på lesesalene på Dragvoll. Her kan du lese om studieteknikker og tips til å mestre pensum.

For årsstudium og bachelorstudentene er undervisningen i stor grad frivillig, og man legger opp timeplanen sin selv , mens det er noe obligatorisk aktivitet som seminar, og obligatoriske innleveringer kalt semesteroppgaver. Profesjonsstudenter har noe mer obligatorisk undervisning, spesielt i forbindelse med klinisk praksis.

Her kan du lese om hvordan studiehverdagen ser ut for en bachelorstudent.

Her kan du lese om hvordan studiehverdagen ser ut for en masterstudent

På slutten av semesteret har du avsluttende eksamen for hvert enkelt emne (les: fag). På Institutt for psykologi brukes flere forskjellige eksamensformer. For noen emner har man det vi kaller ”skoleeksamen”, som ligner eksamensformen du er kjent med fra videregående skole. I andre emner har man ”hjemmeeksamen/innleveringseksamen” der du får eksamensoppgaver noen dager før den skal leveres inn, og har 3-7 dager på å skrive en eksamensoppgave.

Her kan du lese mer om livet på Dragvoll campus

Som psykologistudent vil du også selvfølgelig bruke mye tid utenfor forelesningssalene og lesesalen, og mange er usikre på hva man kan gjøre på fritiden.

Tilknyttet Institutt for psykologi finnes det flere studentorganisasjoner og initiativer som du kan være med på, i form av de ulike linjeforeningene som arrangerer sosiale arrangementer, temafester, stipendpils og lignende gjennom hele semesteret. Hvert år arrangeres Psykologirevyen og Psykologidagene, og Psykologisk Fagutvalg og Psykologistudenter Uten Grenser avholder en rekke faglige arrangementer gjennom året. Her kan du lese mer om alle de ulike organisasjonene

Det er ikke uten grunn at Trondheim er kjent som Nordens beste studieby, og man kan bli med i idrettslag hos NTNUI , kor, politiske og idealistiske organisasjoner, og diverse kulturelle tilbud. Trondheim er spesielt kjent for Samfundet , som regnes som Trondheimsstudentenes store stue, og arrangementer som UKA  og IsFIT . For mer informasjon om studentorganisasjoner i Trondheim, se her 

Å delta i frivillige studentorganisasjoner kan være en fin inngang til å skape seg et sosialt nettverk i studietiden, og det kan være en nyttig måte å skaffe seg arbeidserfaring på. Her kan du lese bachelorstudent Inga Sofies erfaringer med frivillige verv, og hvorfor hun mener alle studenter bør ha et verv.

TIDEN SOM NY STUDENT VED NTNU

Mange nye studenter er nervøse for å flytte hjemmefra for første gang, og er usikre på hva som venter dem når de ankommer studiebyen. Når du ankommer Trondheim vil du bli godt tatt i mot.

På Institutt for psykologi finnes det tre linjeforeninger. PSI for årsstudium og bachelor, Pstimulus for master og Psykolosjen. Linjeforeningene tilknyttet instituttet arrangerer fadderuke for alle nye studenter, som starter allerede første dag ved universitetet. Første dagen blir du tildelt en faddergruppe, som består av 25-50 mennesker som skal studere akkurat det samme som deg. Fadderne dine er studenter ved høyere årskull, som tar dere med på masse sosiale arrangementer hvor dere blir introdusert for studiebyen Trondheim, og studiemiljøet. På denne måten får du en trygg liten gruppe du kan forholde deg til den første tiden som student ved NTNU.

Å delta i fadderuka er viktig for å bli kjent med dine nye medstudenter, og sammen med de ulike studentvervene danner fadderuka grunnlaget for at studietiden kan bli den mest sosiale tiden i ditt liv. 

I tillegg arrangerer instituttet PSYSTART den første uken, der du får all informasjon du trenger som ny psykologistudent, slik at du får en trygg og god oppstart på studietiden. Her får du blant annet møte foreleserne du skal ha første semester, informasjon om høstens emner (les: fag), kollokvietilbudet, forelesningsrekken PsykoAKTIV, pensum, og du får møte de ulike studentorganisasjonene tilknyttet instituttet.

Dersom du kommer rett fra videregående skole, er du kanskje usikker på hvordan det er å studere ved universitetet? Kanskje virker det litt skummelt å reise fra trygge omgivelser, til noe helt nytt og ukjent? Her har jeg skrevet om noen av forskjellene mellom videregående skole og universitetet.

Du kan også lese Ingrids erfaringer om hvordan det var å være fersk psykologistudent.

Mange av dere som planlegger å studere til høsten, flytter for første gang hjemmefra. Her kan du lese tips for deg som skal flytte til Trondheim, og tips til hvordan du finner deg til rette i Trondheim.

Er du fortsatt nysgjerrig på psykologistudiet ved NTNU? Ta en kikk på de ulike kategoriene til høyre side på bloggen.

Her  kan du lese andre psykologistudenters erfaringer med studietiden, utveksling, studentfritiden, deltidsjobber, verv, hva som gjør psykologistudiet spennende, og klinisk praktikum. I tillegg har noen vitenskapelige ansatte ved instituttet skrevet litt om de ulike forskningsprosjektene ved instituttet.

Bloggserien ”Livet på campus” viser ulike fasiliteter på campus, blant annet poliklinikkene og laboratoriene tilknyttet Institutt for psykologi. Innleggene viser hva campus Dragvoll har å by på, slik at du kan bli bedre kjent med stedet du skal studere på, dersom du søker psykologistudiet ved NTNU.

Det finnes også en rekke blogginnlegg om karrieremuligheter og studentorganisasjoner og sosiale initiativ tilknyttet instituttet.

Dersom du har spørsmål om psykologistudiene anbefaler jeg deg å ta en titt på FAQ seksjonene. «FAQ om psykologistudiet” og er for deg som vil søke psykologiutdanningene ved NTNU og har spørsmål om studieprogram, opptakskrav, arbeidsmuligheter, og utveksling. Den andre heter ”FAQ om PSYSTART” og er for deg som er tatt opp i studieprogrammene for psykologi høsten 2018, og har praktiske spørsmål om alt inkludert studiestart.

Skjermbilde 2016-08-21 kl. 18.06.36

Denne bloggen blir oppdatert med 1-3 innlegg hver måned om alt fra informasjon om psykologistudiet, arbeidslivsrelevans, tips til studenter, nyheter om hva som skjer på campus, gjesteinnlegg og faglige innlegg. På høyre side kan du finne en ”følg” knapp. Hvis du trykker på denne vil du motta en e-post hver gang jeg poster nytt innlegg, slik at du enkelt kan holde deg oppdatert på hva som skjer.

Jeg håper du nå har fått litt informasjon om hva psykologiutdanningene ved NTNU kan tilby deg, og at det kan være til nytte når du skal velge studieprogram. Masse lykke til med valget!

– Linn Braaten

Frivillighet – erfaringen som er verdt mer enn penger.

Jobbe uten å få lønn, hvorfor gidde?” er nok det spørsmålet jeg som regel får når jeg snakker om det å jobbe frivillig, med folk som ikke har vært frivillig. Det er jo et logisk spørsmål. Det er det jeg skal ta for meg i dette innlegget, hvorfor skal du gidde å jobbe uten lønn. Jeg skal snakke litt og min erfaring og erfaringen du kan få gjennom å jobbe frivillig.

Et frivillig verv (det kalles som regel ikke en jobb/stilling men et verv) kan være så og si hva som helst. Det finnes så utrolig mange ulike organisasjoner og verv at jeg klarer ikke tenke på 1% av de en gang. Det finnes noe for alle. Et frivillig verv kan gi deg utrolig mye.  Du får fylt hverdagen med noe meningsfylt, sosialt og morsomt. I tillegg får du arbeidserfaring gratis med på kjøpet.

Processed with VSCO with kk1 preset

Inga Sofie Haug. Foto: privat

Jeg skal nå snakke kort om min erfaring med frivilligheten. Jeg er relativt ny i frivilligheten og har lite erfaring med frivilligheten i forhold til mange andre. Jeg skal ikke snakke for mye om meg selv og det spesifikke vervet jeg har i UKA, men heller fokusere på det å ha et verv generelt. Jeg kan med god samvittighet si at det er få ting i livet som har lært meg så mye om samarbeid (både med andre mennesker og grupper) som dette vervet har. Når man har et verv i en organisasjon som ikke “tilhører” et spesifikt studie (for eksempel linjeforeninger og lignende), møter man folk man ellers aldri ville ha møtt. I arbeidslivet vil du mest sannsynlig ikke jobbe bare med folk fra ditt eget fagfelt, så det å lære seg å samarbeide med mennesker som ikke har den samme akademiske bakgrunnen er viktig. Ikke bare er det en viktig egenskap, men det er også ikke noe man får gratis. Med ulik bakgrunn har man ulike synspunkter, ulike fokus og ulike tankeganger. Det er noe som må læres, men noe folk sjeldent tenker over før de er i en situasjon der de må samarbeide med noen som er veldig ulike de..

Mange har kanskje hørt “advarselen” om at et verv kan gjøre at du må forlenge studietiden, da vervet tar opp mye tid. Dette gjelder kanskje om du tar på det et veldig stort verv (for eksempel leder og sjefsstillinger), men slik er det ikke for alle. Jeg anbefaler å starte i det små, ta på deg et mindre verv først. Da kan du venne deg på det å ha et frivilligverv og det å kombinere det med resten av hverdagen. UKA var en av mine første verv, jeg fulgte ikke mitt eget råd, og tok på meg et av middels størrelse. Til tross for dette hadde jeg ingen problemer med å kombinere dette med skole. Faktisk har det hatt motsatt effekt.

Forrige semester hadde jeg mye jobb med vervet mitt i UKA, men jeg har heller aldri fått så bra karakterer. For meg fungerer det slik; jo mer jeg har å gjøre, jo mer effektiv blir jeg. Jeg var fra starten av bekymret for at vervet skulle gå utover skole, og jobbet derfor ekstra hardt med skole mellom jobbingen med vervet. Hvordan folk håndterer å ha en travel hverdag varierer selvfølgelig, men for meg fikk jeg kun positive effekter.

Av å få fylt hverdagen fikk jeg mer energi, motivasjon og godt humør. Jeg ble mer produktiv. Har jeg mye tid til å gjøre lite, gjør jeg heller ingenting. Psykologi er et hardt studie, men avhenger selvfølgelig hvor mye innsats du legger i det, og hvilke karakterer du vil ha. For meg ble det uansett for “lite” for å fylle hverdagen, du kan jo ikke sitte med skole hele dagen. Jeg klarte ikke sitte hele dagen å bare jobbe med skole, jeg trengte noe annet også. Alt er selvfølgelig ikke bare positivt, det kommer også noe negativt med et verv. I de fleste verv er det perioder som er mer intense enn andre, og da kan det bli litt mye. Så lenge man er forberedt på det, og har forberedt seg etter beste evne kommer man seg godt gjennom det.

I tillegg til å gjøre meg mer effektiv gir vervet meg utrolig mye annet, blant annet mye sosialt. Det er mange sosiale arrangementer og mange nye venner. Å jobbe frivillig kan kanskje høres ut som mye jobb, men for meg er det mer morsomt enn jobb. Jeg får jo jobbe sammen med gode venner. De mange positive tingene veier opp for de små negative, uten tvil.

Som jeg nevnte, dette er min erfaring, og hvordan et verv vil oppleves for deg vet du ikke før du prøver. Så hvorfor gidde? Til å svar epå dette har jeg to hovedargumenter; erfaring og det sosiale. Det arbeidserfaringen du får av å jobbe frivillig er uvurderlig, og kan ikke kjøpes for penger. Om dette er viktig for deg kan du finne deg et verv som er arbeidsrelevant. Det finnes mange verv som kan være rettet mot den jobben du vil ha, for eksempel personalansvarlig, økonomiansvarlig osv. I et verv vil du får utfordringer og lære ting du kanskje ikke ville fått i en betalt jobb. I tillegg viser slik erfaring at det ikke bare er penger som er viktig for deg og skiller seg ut på CVen. Alle kan jobbe for lønn, det krever ekstra engasjement for å jobbe frivillig.

Når det kommer til det sosiale har jeg allerede snakket en del om det, men vil bare understreke at et verv er uansett, alltid mest kos. Du får møte nye folk fra andre studier som du ellers aldri ville ha møtt, du får nye venner og mange sosiale arrangementer. Frivilligheten er en fantastisk arena for å seg venner, eller for å utvide omgangskretsen, oppleve nye ting og utfordre seg selv.

Så mitt råd er: gjør det, du vil ikke angre! Og om du mot formodning angrer: du kan alltids snu. Det finnes korte og lange verv, er du i tvil kan du jo melde deg til et kortere verv (for eksempel et semester). Så for å svare på “hvorfor gidde?”; fordi det er gøy. Selv om jeg i store deler har fortalt om min erfaring håper jeg du ble litt inspirert, og kanskje du bli like frelst som meg. Eller kanskje det ikke er noe for deg, det er også greit. Folk er (heldigvis) forskjellige.

-Inga Sofie Haug

 

Tips til hvordan man skriver semesteroppgave.

Nå har semesteret kommet godt i gang, og tiden for å levere semesteroppgaver nærmer seg. Å skrive semesteroppgaver på universitetet er veldig annerledes fra alle innleveringer du hadde på videregående skole, og mange strever litt med å finne formen på den akademiske oppgaveteksten første gangen. Heldigvis er det relativt enkelt når du først har startet skriveprosessen. Her er mine tips til hvordan du kommer i gang med semesteroppgaveskrivingen.

meme2-kopi

1. Begynn tidlig!

Selv om innleveringsdatoen virker langt unna, vil jeg anbefale deg å begynne tidlig! Det er lett å finne på unnskyldninger for seg selv, og å utsette arbeidet med oppgaven. Om du føler du ikke har kontroll på temaet, eller synes oppgaven er komplisert, skummel eller vanskelig, lønner det seg å gjøre seg kjent med oppgaven tidlig, og komme i gang med skriveprosessen. Du vil raskt oppdage at det ikke er så vanskelig som det først virker. Ta steget over dørstokkmila og start på oppgaven! Før du vet ordet av det har du gjort halve jobben. Og om du mot all formodning gjør oppgaven ferdig en uke før innleveringsfristen, er det strengt tatt bare et pluss.

2. Gjør deg kjent med temaet

Som regel får dere oppgitt et tema eller problemstilling i oppgaveteksten til semesteroppgavene første og andre semester, mens senere i studieløpet må man ofte finne tema og problemstilling selv. Uavhengig av om du har fått oppgitt tema eller problemstilling for semesteroppgaven, eller ikke, er det viktig å gjøre seg ekstra godt kjent med temaet du skal ta for deg. Les pensum nøye og lag deg tankekart og skriv notater underveis. Hvis du har gode notater er det enklere å få oversikt over alt som er relevant for å svare på oppgaven, enn om du må forholde deg til en eller flere bøker som du må slå opp i underveis. Når du føler du har fått en god oversikt over temaet, er du klar for å ta fatt på selve skriveprosessen.

Hvis du må finne problemstilling for semesteroppgaven selv, kan det være greit å ta utgangspunkt i pensum. Et godt utgangspunkt er  å skrive om noe du selv syntes er interessant, slik at du kan holde motivasjonen oppe underveis i skriveprosessen. Dersom du sliter med å finne en problemstilling, kan det være lurt å se på de nyeste forskningsartiklene på temaet du har valgt deg ut. Som regel sier disse noe om ”videre forskning” som kan være en grei inspirasjonskilde til problemstillinger du kan ta for deg.

3. Hvordan besvare problemstillingen?

Til forskjell til hva du er vant med fra videregående er ofte problemstillingene ved universitetet veldig spesifikke. På videregående kunne du for eksempel få problemstillinger som «Utgrei om Adolf Hitler, og drøft hans tanker om det tredje rike». Dette er en relativt bred oppgavetekst hvor man kan skrive veldig mye, ettersom det finnes mye informasjon om både Hitler, andre verdenskrig og nazistenes visjoner for det tredje rike. På universitetet derimot er problemstillingene mer spesifikke. Et eksempel på en oppgavetekst kan være: ”Gjør rede for hva t-tester er, og hvilke forutsetninger som finnes for å benytte de ulike t-testene. Gi et eksempel på en problemstilling i psykologisk forskning hvor man benytter en t-test”.

En slik oppgavetekst kan virke litt overveldende i første omgang, men dersom du bryter ned teksten i de ulike komponentene, blir den mer overkommelig. Med oppgaveteksten nevnt over skal du:

  • Forklare hva t-tester er
  • Forklare når du kan benytte de ulike t-tester
  • Gi et eksempel på hvordan man bruker t-tester.

Med andre ord forklarer oppgaveteksten steg for steg hva oppgaven din skal ta for seg, og gir deg en god indikator på hvilke momenter som må være med i oppgaveteksten. På denne måten blir skriveprosessen mer håndterbar.

4. Lag en disposisjon

Når du har identifisert problemstillingen og har en abstrakt ide om hvordan du skal besvare den, er det på tide å lage en disposisjon. Ved å lage en disposisjon har du en ”plan” for hvordan oppgaven din vil se ut, og gjøre det lettere å fylle inn med tekst underveis. På videregående skole lærte du at en hver tekst har en innledning, midtdel og en avslutning. Akademiske tekster fungerer på samme måte, men har en litt mer spesifikk inndeling.

De fleste akademiske tekster har et oppsett som ser ca slik ut:

  • Innledning
    • Her skriver man om hvorfor oppgaven du skriver er viktig. Hvorfor er det viktig å undersøke problemstillingen du skal ta for deg? Hva er formålet med oppgaven?
    • Her presenterer du problemstillingen din.
  • Teori
    • Her gjør du rede for teorien du skal benytte for å besvare problemstillingen.
    • Hva sier teorien og tidligere forskning om problemstillingen?
    • Formuler en hypotese for problemstillingen din her.
      • Eksempelvis: Problemstilling: Finnes det en sammenheng mellom kjønn og preferanser for valg av studieprogram ved universitetet? Hypotese: Det finnes ingen sammenheng mellom kjønn og preferanser for valg av studieprogram ved universitetet.
    • Metode
      • Her gjør du rede for utvalg, prosedyrer, instrumenter og hvilke analyser du skal ta for deg
    • Resultat
      • Her presenterer du resultatet av analysene
    • Diskusjon
      • I diskusjonsdelen diskuterer du hva dine resultater betyr
      • Henger det sammen med tidligere forskning på temaet? Eventuelt hvorfor skiller dine resultater seg fra tidligere forskning?
      • Diskuter styrker og begrensninger med din oppgave
      • Si noe om hvordan din oppgave har implikasjoner for praksis og videre forskning. Hva kan man lære av funnene? Hva bør det forskes mer på?
    • Konklusjon
      • Gi en kort oppsummering av hva oppgaven din har tatt for seg og funnet ut av.

Oppsettet på akademiske tekster vil variere noe avhengig av oppgavens lengde, men vil som regel inneholde momentene slik de er listet opp her. Mange føler at disse spesifiseringene er kompliserte og forvirrende. I realiteten gir dette oppsette deg en mer nøyaktig veiledning på hvordan du skal besvare oppgaven, og hvordan oppgaven skal se ut, enn dersom du kun fikk presentert det som en ”innledning, hoveddel og midtdel”. Hvis du begynner å utvikle en disposisjon slik oppgaveteksten ber deg om, og gradvis fyller inn med egen tekst i form av notatene du lagde i trinn 2 vil du snart se at allerede kan masse og er godt på vei til å utforme et førsteutkast av innleveringen din.

5. Finne eksterne kilder

De fleste innleveringsoppgavene krever at du har en eller flere kilder ekstern litteratur, i tillegg til pensumbok/bøkene eller pensumartikler. I motsetning fra videregående skole kan man ikke benytte Wikipedia eller nyhetsartikler fra Aftenposten som kilder. På universitetet må man benytte akademiske kilder, og det er ofte krav om at disse skal være peer-reviewed. Peer-reviewed betyr at andre professorer i en komite har gått igjennom artikkelen og bekreftet at artikkelen har tilfredsstillende kvalitet, slik at den kan publiseres i et vitenskapelig tidsskrift.

For å finne vitenskapelige artikler må du benytte ulike databaser for de respektive forskningsfeltene. Mest brukt i psykologisk forskning er Psycnet.apa.org, som samler forskning publisert via APA og deres samarbeidspartnere. Google Scholar er Googles søkeplattform på akademiske tekster i en rekke fagdisipliner i tillegg til psykologi. Den er veldig enkel å bruke, men gir noen ganger mindre nøyaktige treff enn APA Psycnet. Personlig syns jeg Google Scholar fungerer best når jeg skal lete etter kilder jeg allerede kjenner til, for eksempel dersom de står som referanse i andre artikler. Noen ganger er vitenskapelige artikler gjemt bak en betalingsmur, men på universitetsbibliotekets nettsider https://www.ntnu.no/ub kan man finne oversikter over alle databasene som er gratis tilgjengelig via NTNU. Her kan du enkelt gjøre litteratursøk via biblioteksdatabasen. Databasen gir deg også mulighet til å være veldig presis i søkene dine, og på denne måten finner relevante artikler raskere.

Protip: Når du skal søke etter relevant litteratur, kan det være lurt å være så presis som mulig, og også inkludere engelske begreper – for eksempel ”depression inventory, EEG brain activity eller anxiety scale”. Du kan også sortere etter publikasjonstype (bok, artikkel, avhandlinger, masteroppgaver med mer). Det kan også være lurt å kun benytte forskningslitteratur av nyere dato, ettersom psykologisk forskning som regel er ferskvare, der det publiseres en rekke artikler om ulike tema innenfor relativt korte tidsperioder.

6. Lag en kollokviegruppe

Når man skriver semesteroppgave kan man noen ganger føle at man ”står fast” med oppgaven. Da kan det være godt å ha noen ”sparringspartnere” som kan hjelpe deg i gang igjen. Gå sammen med noen medstudenter, og dann en kollokviegruppe, og diskuter oppgaven sammen. Kanskje kan dere bytte oppgaver og lese igjennom hverandres oppgaver og gi hverandre tilbakemeldinger og tips? Ofte ser andre problemstillingen din med ”ferske øyne” og kan gi deg nye perspektiver på momenter som kan være med i oppgaven din.

7. Formelle krav

Alle semesteroppgaver (og andre innleveringer) har oppgitte formelle og faglige krav. Dette er det viktig at dere følger slavisk for å få oppgaven godkjent. Formelle krav ved universitetet er mye strengere enn hva du er vant med på videregående, og spesifiserer sideantall eller antall ord oppgaven skal være ha, språk, skriftstørrelse og skrifttype, formatet på oppgaven, referansestil, og krav til kilder. Hvis man ikke tilfredsstiller de formelle kravene stryker man på oppgaven, noe som fører til at man som regel ikke mulighet til å ta eksamen i emnet. Det tar gjerne ofte litt tid å dobbeltsjekke og finjustere dette, så ikke vent til siste dag før du skal levere oppgaven med .

8.Referanser

I akademiske tekster bygger man i stor grad på andres vitenskapelige arbeid. Dermed må man oppgi kildene man bruker for å skrive oppgaven, slik at det som skrives krediteres til riktig forfatter bak ideer og empiriske funn. Dette gjør at sensor eller andre lesere kan skille mellom ditt bidrag i en oppgave, og hvor du har hentet teori og empiri fra for å skrive oppgaven din, og sikrer at du ikke begår plagiering av andres forskning. Med andre ord må du forholde deg til referanser gjennom hele studietiden, og semesteroppgaver er en fin mulighet til å bli kjent med APA, som er referansestilen som brukes i psykologisk forskning. Personlig liker jeg APA stilen veldig godt, fordi den gir enkle og konsistente regler å forholde seg til når man skriver akademiske tekster. Mange har et elsk-og-hat forhold til APA, fordi det tar litt tid å få de ulike reglene inn i ryggmargen, men når man først har lært det er det veldig enkelt å forholde seg til. Det finnes en rekke nettsider som forklarer hvordan man bruker APA. På APAs hjemmesider http://www.apastyle.org/ finner du fasiten på hva som er korrekt refereringsmetode. I tillegg finnes https://owl.english.purdue.edu/owl/section/2/10/ som er litt enklere å navigere i. For norske forklaringer, kan man benytte http://kildekompasset.no/referansestiler/apa-6th.aspx Merk: når du skriver semesteroppgave (og andre akademiske tekster) er det viktig å huske at referanselisten ikke inngår i ordtellingen som sier hvor lang oppgaven skal være. Referansene skal oppgis på slutten, på en side for seg selv.

9. Gjennomlesning

Før du leverer inn semesteroppgaven din, er det lurt å ta en siste gjennomlesning for å kontrollere at alt er i orden. Ta gjerne pause en dag eller to fra du føler du er ferdig med oppgaven, til du har siste gjennomlesning. Slik unngår du at du ”ser deg blind på egen tekst”, og kan lese igjennom oppgaven med et ferskt perspektiv.

Selv om det høres banalt ut, er det lurt å lese igjennom oppgaven og dobbeltsjekke at du faktisk svarer på oppgaveteksten og problemstillingen din. Det er fort gjort å skrive seg bort underveis, fordi man finner mange interessante momenter man ønsker å ta for seg i oppgaven. Mange har gjort feilen at de ikke holder er rød tråd gjennom oppgaven, og skriver seg bort underveis, og ender med å ikke besvare det oppgaven skal undersøke. Med andre ord er det å lage en god disposisjonen i en tidlig stadium i skriveprosessen viktig, slik at du kan følge den røde tråden i oppgaven. På denne måten kan du sikre deg at du får med deg alle momentene du ønsker å ha med i oppgaven din. Bruk også gjennomlesing av oppgaven til å dobbeltsjekke at alle referanser er ført korrekt i både oppgaveteksten og referanselisten, og at oppgaven din tilfredstiller alle de formelle kravene som er oppgitt.

Til sist vil jeg at du skal huske, at selv om det kan virke litt overveldende første gang du skal skrive en akademisk tekst, så er det ikke så komplisert som det kan virke ved første øyekast. Første og andre semester pleier kravet til størrelse på semesteroppgaven å være ca 1200 ord, noe som tilsvarer om lag tre sider med tekst + referanseliste. Med andre ord er det en relativt liten oppgave, og skriveprosessen vil gå fort når du først har kommet i gang!

Dessuten er semesteroppgavene laget slik at det skal være overkommelig for alle nye psykologistudenter. Intensjonen med semesteroppgavene er at du skal få innsikt i en del av fagområde som foreleseren mener er viktig. Foreleseren som lager oppgaven ønsker med andre ord at du skal bestå! Dessuten vil semesteroppgaven gjøre deg mer rustet for eksamen, og gi deg trening i akademisk skriving. På denne måten er semesteroppgavene du har første og andre semester nyttig erfaring før du skal ha innleveringseksamener på 10+ sider, og skrive bacheloroppgaven senere i studieløpet. Dersom du gjør deg kjent med oppgaveteksten, jobber godt med teksten til oppgaven din, forholder deg til de formelle kravene og refererer APA korrekt vil du bestå semesteroppgaven!

Jeg håper disse tipsene gir deg motivasjon og hjelp til å ta fatt på årets semesteroppgaver. Masse lykke til med skrivingen!

– Linn Braaten

Lykke til som ny psykologistudent!

Nå er PSYSTART og opptaksukene over, og studiehverdagen begynner for alvor. Dere har nå fått litt erfaring om hva det vil si å være psykologistudent. Allikevel vil jeg gi dere noen få råd på veien.

SVT_psykologi1

Forelesning i psykologi. Foto: SVT fakultetet

Husk at de første månedene er en omstillingsfase for dere alle, spesielt dersom du kommer rett fra videregående skole. Du skal modnes og utvikle deg som fagperson og individ. Du skal finne en studieteknikk som passer for deg,  og finne deg til rette i ny hverdag som student. 

Overgangen fra en trygg hverdag til å flytte til en ny by, hvor du skal etablere egen hverdag, nettverk og egne rutiner kan være tøft og oppleves som vanskelig for mange. Du kan lese mer om dette i bachelorstudent Inga Sofies innlegg her. På universitetet har du ingen timeplan, noe som krever mye selvstudium, i tillegg til at det krever en del å orientere seg i ny hverdag, i ny by.

Mitt råd er gi seg selv tid til å bli kjent med ny hverdag i eget tempo. Gi deg selv tid til å finne en studieteknikk som passer for deg, og bruk tid på å bygge deg opp et sosialt nettverk, og bli kjent med campus og byen. Det kan enklest gjøres ved å ta beina fatt, finne en medstudent, og sammen utforske nabolaget ditt og ulike områder av byen. Mye er gjort ved å komme seg ut av hybelen, og  oppsøke nye situasjoner og mennesker. Studietiden er ny for alle, og alle er i samme modus – man forsøker å finne sin plass i studietilværelsen.

Det er også viktig å være åpen for at studietiden og den nye tilværelsen tidvis kan være utfordrende og føles tøft underveis. Selv om alle rundt deg tilsynelatende har funnet nye bestevenner, har skjønt hva pensum handler om, og leser to kapitler hver dag, er det som oftest langt fra realiteten. Å være student handler om erfaring og gradvis modning – man er ikke superstudent fra dag en. Det tar tid å løse koden på hva slags student du er, og hvordan du trives best. Vær åpen for å prøve og feile, og husk at øvelse gjør mester! Så snart du har vært igjennom din første innlevering, og din første eksamen er du en erfaring rikere, og er bedre rustet til å løse den neste. Ved å ha en realistisk tilnærming til hva studietiden er, vil du være bedre rustet for å takle utfordringene når, eller dersom de kommer. 

Det er viktig å være klar over at superstudenten svært sjeldent er en realitet for alle, men heller et ideal du blir presentert av verden rundt deg. For mens superstudenten leser minst 7 timer hver dag (og 12 timer i eksamentiden), trener minst 3 dager i uka, har verv og masse venner, lager sunn og billig mat hver dag,  får gode karakterer, har relevant deltidsjobb, i snitt et instagrambevis på hvor vellykket man er om dagen, og fullfører studiet på normert tid, er gjennomsnittsstudenten mer realistisk. Gjennomsnittsstudenten derimot jobber jevnt og trutt, men tar også noen skippertak,  jobber litt deltid for å få økonomien til å gå rundt, og har en sosial omgangskrets man er fornøyd og komfortabel med, spiser noen ganger middagen på Burger King og Sesam, og spiser alt for mye godteri i eksamenstiden. Gjennomsnittsstudenten får gode karakterer, men har også noen karakterer man ikke er helt fornøyd med. Gjennomsnittsstudenten er også av og til usikker på studievalget, men vet at man har mulighet til å ombestemme seg, bytte studieprogram, eller ta opp fag uten at det er verdens undergang.  Mitt råd til deg er å tillate seg selv å være gjennomsnittsstudenten, men noen ganger, av-og-til når det passer seg, strebe etter å være superstudenten.

Sist, men ikke minst vil jeg minne deg på at det er utrolig viktig å leve utenfor campus, og skape seg en sosial omgangskrets. Hvis du kun skal lese bøker gjennom studietiden, vil hverdagen fort oppleves tung og grå. Man trenger sosiale avbrekk i hverdagen – enten det er i form av pauser i kantina med medstudenter, være med i idrettslag, delta på ulike sosiale aktiviteter, eller ha verv. Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse viser at det å ha et sosialt nettverk på studiestedet er en av de viktigste prediktorene på trivsel med studiet, og den viktigste faktoren som forhindrer frafall på studiet. Selv om psykologistudiet kan virke uoversiktlig med 300+ nye medstudenter, trengs det som regel ikke noen enorm egeninnsats å bli kjent med nye mennesker. Husk at alle nå er på leting etter å finne sitt nettverk i disse dager. Den enkleste måten å bli kjent med nye studenter, er ved å ha verv.

Her finner du oversikt over alle de psykologiske studentorganisasjonene som var tilstede på PSYSTART, og de er i disse dager på jakt etter nye studenter som vil være med og engasjere seg! Ved å være med i en psykologisk studentorganisasjon, kan du knytte deg til små miljøer med dine medstudenter via felles interesser og aktiviteter, og slik skape egen tilhørighet til studiet og campus.

Jeg håper disse rådene vil være nyttig for deg i ukene som kommer, og med dette ønsker jeg deg masse lykke til som ny psykologistudent, og håper studietiden blir like spennende, utfordrende og givende som du har ønsket deg. Det har vært utrolig spennende å følge dere de siste månedene, og bli kjent med dere alle!

Vi sees på Dragvoll!

-Linn Braaten

PS: Bloggen kommer til å oppdateres med 1-3 blogginnlegg gjennom hele studieåret med spennende studietips, innsikt i hva som skjer på campus, faglige innlegg, gjesteinnlegg, og mye annet spennende, så følg med!

På høyre sider finner du også en ”følg” knapp, der du kan motta e-post hver gang jeg poster nytt innlegg, slik at du enkelt kan holde deg oppdatert på hva som skjer. Jeg lover å ikke spamme deg!

Skjermbilde 2016-08-21 kl. 18.06.36

Sist, men ikke minst! Dette er en blogg skrevet av studenter, for studenter! Dersom du har erfaringer eller refleksjoner du ønsker å dele med andre studenter, har funnet et tema innenfor psykologien du syntes er ekstra spennende og ønsker å dele med andre, har en ide til noe jeg bør skrive om – eller noe helt annet, tar jeg gjerne i mot gjesteinnlegg eller forslag til blogginnlegg fra deg. Det er bare å send en mail til linn.braaten@ntnu.no 🙂 

DAY IN THE LIFE: MASTERSTUDENT I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI

Mange som skal søke seg til de ulike studieprogrammene i psykologi, lurer på hva en ny studiehverdag innebærer. Et av de vanligste spørsmålene vi får når vi møter nye studenter er hvordan studiehverdagen er lagt opp for de ulike studieprogrammene. Dermed gir vi dere et innblikk i en typisk studiehverdag ser ut ved de ulike studieprogrammene i en bloggserie vi har kalt ”Day In a Life”. I dette innlegget vil dere få innblikk i hvordan en typisk studiehverdag ser ut første semester ved masterprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi.

08:00 – Ankommer Dragvoll campus med buss

D36dWkU6QNSD%gc1agFcWQ_thumb_10bd8

Bussholdeplass Dragvoll. Foto: Privat

Mens jeg gikk på bachelorstudiet var jeg ikke nødvendigvis bestandig like flink til å stå opp om morgenen, men når jeg begynte på masterstudiet bestemte jeg meg for å være litt mer strukturert. Dermed forsøker jeg å være på campus  kl 8 i hverdagene gjennom semesteret.

08:15 – Rigger meg til på lesesalen med kaffe og notater

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_fed4

Leser pensumartikkel om jobbkrav-ressursmodellen på lesesalen. Foto: privat

Etter noen år som student har jeg blitt ganske så koffeinavhengig. Dermed er et stopp for å finne kaffe det første jeg gjør om morgenen. Mange studenter har med egen kaffe, men det er også mulig å kjøpe kaffe og annen koffeinholdig drikke på Cafe Sito og Storkiosken på campus. Pensum dette semesteret består i all hovedsak av artikler. For å redusere utskrift leser jeg alle artiklene i pdf. format på laptopen. Slik kan jeg også enkelt markere, notere og holde system i alle artiklene med bare noen få tastetrykk, framfor å drasse på en haug med ark.

11:00 – Lunsj på Cafe Sito

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_10623

Snapchatbilde fra lunsj. Foto: Privat

Etter noen timer på lesesalen er det godt å få et lite avbrekk. Noen dager er jeg flink og har med egen lunsj, mens andre dager ender jeg opp med å kjøpe lunsj på campus. Dagens lunsj ble spist på Cafe Sito med gode venner.

12:00 – Forelesning i PSY3130 Arbeidshelsepsykologi

Forelesningene i emnet er workshop basert, der vi får en presentasjon av temaet for forelesningen. Deretter blir vi delt inn i ulike grupper der vi får tildelt en problemstilling vi skal løse basert på pensumlitteratur og forelesningen. Med andre ord kreves det at man møter forberedt til hver forelesning, slik at man aktivt kan bidra i sin gruppe. Problemstillingene vi får presentert er ofte hentet fra ulike erfaringer foreleserne har fra arbeidslivet. På slutten av forelesningen presenterer en av gruppene sitt løsningsforslag på problemstillingen, mens de andre gruppene er opponenter og kommer med kritiske refleksjoner til løsningsforslaget. På denne måten blir alle utfordret og må aktualisere sin fagkunnskap og innsikt for å finne gode løsninger. Det at gruppene kan være hverandres sparringspartnere gjør at vi må reflektere over fagkunnskapene våre på en helt annen måte enn vi gjorde på bachelornivå, og er en viktig del av læringsprosessen. Det finnes ingen fasitsvar på hvordan man løser de ulike problemstillingene vi kommer ovenfor, og andres innblikk og refleksjoner er nyttig for å tilpasse og finne løsninger.

15:00 – Tilbake til lesesalen

Etter forelesningen er ferdig velger jeg å returnere til lesesalen. Jeg har bestemt meg for å ha en særdeles effektiv dag i dag, og ettersom jeg har forelesning i PSY3131 Arbeidsmiljø i morgen, vil jeg bruke litt tid på å komme ajour med pensum.

17:00 – Buss hjem

f3rnkaZOQOayhLHBqYE1Cw_thumb_10c3b

Bussholdeplass nr 2 på Dragvoll. Foto: privat

Etter halvannen time med lesing på slutten av dagen er hodet ganske kokt, og jeg er klar for å dra hjem. Dagen har vært lang, men effektiv. Morgendagen kommer til å se ganske lik ut, men resten av uka kommer jeg til å jobbe hjemmefra, og ha kortere lesedager. Det er på ingen måte slik at jeg er på Dragvoll fra 8-17 hver dag. De dagene jeg har forelesning er jeg som regel på campus fra kl 8, men noen dager drar jeg hjem tidligere. De dagene jeg ikke har forelesning leser jeg hjemme, slik at jeg får litt avveksling og miljøforandring i løpet av uka. Det første semesteret på master er kjent for å være ganske heftig, og dermed har jeg forsøkt å være disiplinert fra første stund, og ligge litt i forkant ved å jobbe jevnt med pensum gjennom hele semesteret. På denne måten håper jeg at eksamensperioden blir mer overkommelig. Det er allikevel viktig å huske at hver student har ulike måter å arbeide med pensum på, og dette er på ingen måte en kakeoppskrift på hvordan studiehverdagen til en masterstudent vil være. Allikevel håper jeg at dette innlegget ga deg et lite innblikk i hvordan studiehverdagen for en masterstudent kan se ut.

LinnBraatensortHvitt

– Linn Braaten

Nysgjerrig på hvordan studiehverdagen for en bachelorstudent ser ut? Du kan lese Day in a life: bachelor i psykologi her.

Her kan du lese mer om motivasjonen for å studere master i arbeids- og organisasjonspsykologi.

 

 

EN GUIDE TIL FORKORTELSER OG BEGREPER SOM BRUKES VED NTNU.

Ved universitetet bruker man en rekke uttrykk og forkortelser som ofte er ukjent før man entrer universitetet. I tillegg bruker man ofte forkortelser når man bruker disse begrepene. Dette kan fort føles forvirrende den første tiden som student. Derfor har jeg forsøkt å lage en ”ordbok” som forklarer ofte brukte begreper du kommer til å støte på som ny psykologistudent ved NTNU.

Skjermbilde 2014-07-14 kl. 16.53.39

Ord du kommer til å møte hyppig når du begynner på universitetet.

NTNUs organisering.

NTNU består av ni fakulteter. Under fakultetene ligger instituttene, som er underavdelinger av fakultetet. Som psykologistudent er du student ved Institutt for Psykologi (IPS), som tilhører Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU).

Det er på Institutt for Psykologi (IPS) den faglige aktiviteten foregår, og det er instituttet som sørger for det daglige tilbudet til deg som student. Instituttene ledes av instituttleder. Instituttleder ved Institutt for psykologisk heter Ute Gabriel.

Ansatte

Vitenskapelige ansatte er de som arbeider med forskning og undervisning ved et NTNU. De som gjør resten av arbeidet ved universitetet kalles ofte for teknisk eller administrativt ansatte. Eksempel på administrativt ansatte er alle studieveiledere, og de som jobber i ekspedisjonen på Institutt for Psykologi i femte etasje på Dragvoll.

Vitenskapelige ansatte er de som holder forelesninger, retter semester- og eksamensoppgaver, og driver med forskning ved instituttet. De vitenskapelige ansatte har ulike titler, basert på deres akademiske kvalifikasjoner.

  • En stipendiat er en person som har fått stipend for å utdanne seg til ph.d.
  • En person med en doktorgrad, ph.d. – er en treårig utdannelse for den som ønsker en forskerkarriere. Ph.d. er forkortelsen for doktorgraden philosophae doctor. Man må ha fullført mastergrad for å begynne på doktorgradsstudiet.
  • En førsteamanuensis er en vitenskapelig stilling og betyr at man minumum har en doktorgrad eller tilsvarende kompetanse.
  • En professor har den høyeste tittelen man kan ha som forsker og underviser ved et universitet. Noen har tittelen Professor II, som betyr at man er deltidsansatt professor. Han eller hun jobber til vanlig i næringslivet eller ved en annen institusjon og fungerer som en fast gjesteforeleser.
  • Professor emeritus er en pensjonert professor som fortsatt er faglig aktiv gjennom å publisere vitenskapelige publikasjoner eller deltar i faglige debatter. Mange har fortsatt kontorplass ved NTNU.
  • cand. psychol en person med fullført profesjonsgrad i psykologi, og gir deg mulighet til å søke Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, for å bli sertifisert psykolog.

Campus

Campus er et annet ord for universitetsområde. De største campusene ved NTNU er Dragvoll og Gløshaugen, men NTNU har totalt 10 campusområder i Trondheim.

Oppdragsfoto for NTNU, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Dragvoll Foto: SVT fakultetet

Psykologistudentene holder til på campus Dragvoll, sammen med alle humanister, samfunnsvitere og lektorstudenter. Du kan lese mer om campus Dragvoll her

Studieoppbygging

  • Studieprogram er navnet på studiet du er tatt opp i: eksempelvis ”bachelorprogram i psykologi” eller ”profesjonsstudiet i psykologi”.
  • Emne er en enkeltstående del av studiet og er det som du melder deg opp til for å ta eksamen. Du kan tenke på det som det du kalte ”fag” på videregående. Hvert studieprogram består av mange ulike emner, som vanligvis består av 7.5 studiepoeng. Eksempel på emner kan være PSY1013 Biologisk psykologi I, eller PSY1017 Psykiske lidelser. Du kan lese mer om emnene du skal ha første semester her
  • Semester er navnet på hvert studiehalvår, og deles inn i høst-, og vårsemester. Du har normalt 30 studiepoeng per semester (7,5 studiepoeng X 4 emner), og hvert emne har avsluttende eksamen på slutten av semesteret.
  • Basisemne er et emne som gir deg de grunnleggende kunnskapene og ferdighetene. Er en forutsetning for videre faglig spesialisering. Eksempel på basisemnene er biologisk psykologi 1, kognitiv psykologi 1, sosialpsykologi 1, osv.
  • Fordypningsemne er et emne som gir faglig spesialkompetanse. Det forutsettes at du har tatt basisemnene før du kan ta dette emnet. Eksempler på fordypningsemner er kognitiv psykologi 2, sosialpsykologi 2, osv
  • Forkunnskapskrav angir hvilke emner du må ha tatt før du kan melde deg opp til dette emnet. Dette er et absolutt krav. Eksempelvis er det krav om at man har hatt emnet PSY1011 psykologiens metodologi, før man tar PSY2017 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder, og PSY2018 kvalitative forskningsmetoder.
  • Fellesemnene består av ex.phil, perspektivemnet og ex.fac (Psykologiens historie) og skal gi deg grunnleggende forståelse for vitenskapelige tenkemåter.

Studiehverdagen

BB-logo

  • Studentweb/studweb er der man melder seg opp til eksamen, godkjenner utdanningsplan, mottar eksamensresultater, og betaler semesteravgift. Her finner du wikiside for Studentweb: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Studentweb
  • Innsida er NTNUs intranett. Her får du meldinger og viktige beskjeder fra NTNU. Innsida gir deg også shortcuts til Studentweb, Blackboard og studentmailen din.
  • Blackboard er NTNUs digitale læringsplattform. Her finner du oversikt over emnene du har, timeplanen din, beskjeder fra forelesere, oversikt over pensum, osv. Fra videregående er du kanskje kjent med Fronter eller It’s Learning, som er lignende digitale læringsplattformer.
  • Som student får du også tilgang til en Studentmail, der NTNU sender viktige beskjeder. Her er det lurt å holde seg oppdatert!
  • Kollokvium/kollokviegrupper betyr at en gruppe studenter samles for å diskutere pensum eller et spesielt tema. Noen av kollokviegruppene (som oftest første og andre semester) arrangeres av Institutt for Psykologi, men som oftest arrangerer studentene kollokviegrupper selv. Du kan lese mer om kollokviegrupper her
  • Dersom kollokviegruppene arrangeres av instituttet, ledes de av en studentassistent/stud.ass. som er studenter fra høyere årskull på master eller profesjonsstudiet. ass hjelper også til med å rette semesteroppgaver.
  • Semesteroppgaver er obligatoriske innleveringsoppgaver i enkelte emner, som man må få godkjent for å kunne ta eksamen.
  • Kompendium Flere emner tilbyr kompendier der utdrag fra pensum er samlet i hefter. Du får kjøpt kompendier på bokhandelen Akademika.
  • Orakeltjenesten hjelper deg med pc-relaterte frustrasjoner: e-post, hjemmeområder, trådløst nett, installering av programmer m.m. Orakeltjenesten finner du rett innenfor bibliotekdøren i bygg 8, nivå 5.
  • Studiehåndboka er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som planlegger å ta fag ved universitetet. Her finner du en generell beskrivelse av fagets mål og innhold samt detaljerte beskrivelser av hvordan studiene er oppbygd og hvilke krav som stilles. Studiehåndboka utgis både på papir og i elektronisk form. Studiehåndboka finner du på web her http://www.ntnu.no/studier/studiehandbok.

Psykologibegreper

  • HumSam – Forkortelser for humanistiske og samfunnsfaglige fag, som det undervises i på Dragvoll.
  • Arb.org – arbeids – og organiasjonspsykologi.
    • Institutt for Psykologi tilbyr egen master i arbeids- og organisasjonspsykologi.
  • Læringsmaster – Institutt for Psykologi sitt masterprogram i læring – hjerne, atferd, omgivelser
  • NPF – Norsk Psykologiforening
  • Psykologiforbundet
    • Felles forening for alle psykologistudenter, og alle med en fullført bachelor, master, doktorgrad eller profesjonsgrad i psykologi http://psyfo.no/
  • PsykoAKTIV – forelesningsrekke som avholdes av studenter fra eldre årskull, der de foreleser om pensumrelevant innhold, eller egne interesseområder for andre studenter. Tilbudet er tilgjengelig for alle studenter ved Psykologisk institutt. (legg ved link til Facebooksiden til Psykoaktiv).
  • Metode (kvantitiativ/kvalitativ)-  Forkortelse for forskningsmetoder som benyttes i psykologisk forskning. Du kan lese mer om hva psykologiske forskningsmetoder er her

Organisasjoner tilknyttet NTNU

  • Linjeforeningene er knyttet til ett eller flere studieprogram og drives av studenter. Linjeforeningene arrangerer både faglige og sosiale arrangement. Linjeforeningene ved Psykologisk institutt er : PSI (for årsstudium og bachelor), Pstimulus (for masterstudentene) og Psykolosjen (for profesjonsstudentene).
  • Sit – eller Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim – jobber med studentvelferd. SiTs mange oppgaver omfatter bl.a. boliger, spisesteder, legesenter, psykososial helsetjeneste, barnehager, karriereveiledning og idrettstilbud. Det er dette semesteravgiften alle studenter må betale, går til. Du kan lese mer om Sit her
  • Studentdemokratiet (stud.dem) er betegnelsen på de demokratiske organene for studentene ved NTNU. Disse sørger for at studentene har innflytelse på alle nivåer – både instituttnivå, fakultetsnivå og i NTNU styret.
  • Velferdstinget (VT) er Trondheimsstudentenes svar på velferdsstaten. Velferdstinget består av valgte studenter, som jobber for at studentene får et best mulig velferdstilbud. Velferdstinget bestemmer hvordan semesteravgiften skal brukes, og forteller Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) hvordan de bør prioritere. Du kan lese mer om Velferdstinget på velferdstinget.no
  • Studenttinget vedtar studentene ved NTNU sin mening. Studentene ved NTNU bestemmer hvem som skal representere dem gjennom et valg hver høst, og studenttingsrepresentantene vedtar studentenes politikk. http://www.studenttinget.no/
  • NTNUI – NTNU Idrettsforening er Norges største idrettslag med over 12 000 medlemmer, og om lag 60 ulike aktivitetstilbud som spenner fra mer vanlige idretter som fotball, basket og dans – til rumpeldunk, fekting, og undervannsrugby. Les mer på http://www.ntnui.no
  • Studentersamfundet i Trondhjem, også kjent som Samfundet er det karakteristiske røde, runde huset på Øya. Samfundet drives og eies av 12 000 medlemmer, og huser konserter, ulike kulturarrangementer, utallige barer, en kafé og en restaurant. I tillegg arrangeres Norges største kulturfestival UKA og verdens største internasjonale tematiske studentfestival ISFiT under Studentersamfundets paraply annenhvert år. Les mer på: https://www.samfundet.no/