Lykke til som ny psykologistudent!

Nå er PSYSTART og opptaksukene over, og studiehverdagen begynner for alvor. Dere har nå fått litt erfaring om hva det vil si å være psykologistudent. Allikevel vil jeg gi dere noen få råd på veien.

SVT_psykologi1

Forelesning i psykologi. Foto: SVT fakultetet

Husk at de første månedene er en omstillingsfase for dere alle, spesielt dersom du kommer rett fra videregående skole. Du skal modnes og utvikle deg som fagperson og individ. Du skal finne en studieteknikk som passer for deg,  og finne deg til rette i ny hverdag som student. 

Overgangen fra en trygg hverdag til å flytte til en ny by, hvor du skal etablere egen hverdag, nettverk og egne rutiner kan være tøft og oppleves som vanskelig for mange. Du kan lese mer om dette i bachelorstudent Inga Sofies innlegg her. På universitetet har du ingen timeplan, noe som krever mye selvstudium, i tillegg til at det krever en del å orientere seg i ny hverdag, i ny by.

Mitt råd er gi seg selv tid til å bli kjent med ny hverdag i eget tempo. Gi deg selv tid til å finne en studieteknikk som passer for deg, og bruk tid på å bygge deg opp et sosialt nettverk, og bli kjent med campus og byen. Det kan enklest gjøres ved å ta beina fatt, finne en medstudent, og sammen utforske nabolaget ditt og ulike områder av byen. Mye er gjort ved å komme seg ut av hybelen, og  oppsøke nye situasjoner og mennesker. Studietiden er ny for alle, og alle er i samme modus – man forsøker å finne sin plass i studietilværelsen.

Det er også viktig å være åpen for at studietiden og den nye tilværelsen tidvis kan være utfordrende og føles tøft underveis. Selv om alle rundt deg tilsynelatende har funnet nye bestevenner, har skjønt hva pensum handler om, og leser to kapitler hver dag, er det som oftest langt fra realiteten. Å være student handler om erfaring og gradvis modning – man er ikke superstudent fra dag en. Det tar tid å løse koden på hva slags student du er, og hvordan du trives best. Vær åpen for å prøve og feile, og husk at øvelse gjør mester! Så snart du har vært igjennom din første innlevering, og din første eksamen er du en erfaring rikere, og er bedre rustet til å løse den neste. Ved å ha en realistisk tilnærming til hva studietiden er, vil du være bedre rustet for å takle utfordringene når, eller dersom de kommer. 

Det er viktig å være klar over at superstudenten svært sjeldent er en realitet for alle, men heller et ideal du blir presentert av verden rundt deg. For mens superstudenten leser minst 7 timer hver dag (og 12 timer i eksamentiden), trener minst 3 dager i uka, har verv og masse venner, lager sunn og billig mat hver dag,  får gode karakterer, har relevant deltidsjobb, i snitt et instagrambevis på hvor vellykket man er om dagen, og fullfører studiet på normert tid, er gjennomsnittsstudenten mer realistisk. Gjennomsnittsstudenten derimot jobber jevnt og trutt, men tar også noen skippertak,  jobber litt deltid for å få økonomien til å gå rundt, og har en sosial omgangskrets man er fornøyd og komfortabel med, spiser noen ganger middagen på Burger King og Sesam, og spiser alt for mye godteri i eksamenstiden. Gjennomsnittsstudenten får gode karakterer, men har også noen karakterer man ikke er helt fornøyd med. Gjennomsnittsstudenten er også av og til usikker på studievalget, men vet at man har mulighet til å ombestemme seg, bytte studieprogram, eller ta opp fag uten at det er verdens undergang.  Mitt råd til deg er å tillate seg selv å være gjennomsnittsstudenten, men noen ganger, av-og-til når det passer seg, strebe etter å være superstudenten.

Sist, men ikke minst vil jeg minne deg på at det er utrolig viktig å leve utenfor campus, og skape seg en sosial omgangskrets. Hvis du kun skal lese bøker gjennom studietiden, vil hverdagen fort oppleves tung og grå. Man trenger sosiale avbrekk i hverdagen – enten det er i form av pauser i kantina med medstudenter, være med i idrettslag, delta på ulike sosiale aktiviteter, eller ha verv. Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse viser at det å ha et sosialt nettverk på studiestedet er en av de viktigste prediktorene på trivsel med studiet, og den viktigste faktoren som forhindrer frafall på studiet. Selv om psykologistudiet kan virke uoversiktlig med 300+ nye medstudenter, trengs det som regel ikke noen enorm egeninnsats å bli kjent med nye mennesker. Husk at alle nå er på leting etter å finne sitt nettverk i disse dager. Den enkleste måten å bli kjent med nye studenter, er ved å ha verv.

Her finner du oversikt over alle de psykologiske studentorganisasjonene som var tilstede på PSYSTART, og de er i disse dager på jakt etter nye studenter som vil være med og engasjere seg! Ved å være med i en psykologisk studentorganisasjon, kan du knytte deg til små miljøer med dine medstudenter via felles interesser og aktiviteter, og slik skape egen tilhørighet til studiet og campus.

Jeg håper disse rådene vil være nyttig for deg i ukene som kommer, og med dette ønsker jeg deg masse lykke til som ny psykologistudent, og håper studietiden blir like spennende, utfordrende og givende som du har ønsket deg. Det har vært utrolig spennende å følge dere de siste månedene, og bli kjent med dere alle!

Vi sees på Dragvoll!

-Linn Braaten

PS: Bloggen kommer til å oppdateres med 1-3 blogginnlegg gjennom hele studieåret med spennende studietips, innsikt i hva som skjer på campus, faglige innlegg, gjesteinnlegg, og mye annet spennende, så følg med!

På høyre sider finner du også en ”følg” knapp, der du kan motta e-post hver gang jeg poster nytt innlegg, slik at du enkelt kan holde deg oppdatert på hva som skjer. Jeg lover å ikke spamme deg!

Skjermbilde 2016-08-21 kl. 18.06.36

Sist, men ikke minst! Dette er en blogg skrevet av studenter, for studenter! Dersom du har erfaringer eller refleksjoner du ønsker å dele med andre studenter, har funnet et tema innenfor psykologien du syntes er ekstra spennende og ønsker å dele med andre, har en ide til noe jeg bør skrive om – eller noe helt annet, tar jeg gjerne i mot gjesteinnlegg eller forslag til blogginnlegg fra deg. Det er bare å send en mail til linn.braaten@ntnu.no 🙂 

Advertisements

DAY IN THE LIFE: MASTERSTUDENT I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI

Mange som skal søke seg til de ulike studieprogrammene i psykologi, lurer på hva en ny studiehverdag innebærer. Et av de vanligste spørsmålene vi får når vi møter nye studenter er hvordan studiehverdagen er lagt opp for de ulike studieprogrammene. Dermed gir vi dere et innblikk i en typisk studiehverdag ser ut ved de ulike studieprogrammene i en bloggserie vi har kalt ”Day In a Life”. I dette innlegget vil dere få innblikk i hvordan en typisk studiehverdag ser ut første semester ved masterprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi.

08:00 – Ankommer Dragvoll campus med buss

D36dWkU6QNSD%gc1agFcWQ_thumb_10bd8

Bussholdeplass Dragvoll. Foto: Privat

Mens jeg gikk på bachelorstudiet var jeg ikke nødvendigvis bestandig like flink til å stå opp om morgenen, men når jeg begynte på masterstudiet bestemte jeg meg for å være litt mer strukturert. Dermed forsøker jeg å være på campus  kl 8 i hverdagene gjennom semesteret.

08:15 – Rigger meg til på lesesalen med kaffe og notater

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_fed4

Leser pensumartikkel om jobbkrav-ressursmodellen på lesesalen. Foto: privat

Etter noen år som student har jeg blitt ganske så koffeinavhengig. Dermed er et stopp for å finne kaffe det første jeg gjør om morgenen. Mange studenter har med egen kaffe, men det er også mulig å kjøpe kaffe og annen koffeinholdig drikke på Cafe Sito og Storkiosken på campus. Pensum dette semesteret består i all hovedsak av artikler. For å redusere utskrift leser jeg alle artiklene i pdf. format på laptopen. Slik kan jeg også enkelt markere, notere og holde system i alle artiklene med bare noen få tastetrykk, framfor å drasse på en haug med ark.

11:00 – Lunsj på Cafe Sito

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_10623

Snapchatbilde fra lunsj. Foto: Privat

Etter noen timer på lesesalen er det godt å få et lite avbrekk. Noen dager er jeg flink og har med egen lunsj, mens andre dager ender jeg opp med å kjøpe lunsj på campus. Dagens lunsj ble spist på Cafe Sito med gode venner.

12:00 – Forelesning i PSY3130 Arbeidshelsepsykologi

Forelesningene i emnet er workshop basert, der vi får en presentasjon av temaet for forelesningen. Deretter blir vi delt inn i ulike grupper der vi får tildelt en problemstilling vi skal løse basert på pensumlitteratur og forelesningen. Med andre ord kreves det at man møter forberedt til hver forelesning, slik at man aktivt kan bidra i sin gruppe. Problemstillingene vi får presentert er ofte hentet fra ulike erfaringer foreleserne har fra arbeidslivet. På slutten av forelesningen presenterer en av gruppene sitt løsningsforslag på problemstillingen, mens de andre gruppene er opponenter og kommer med kritiske refleksjoner til løsningsforslaget. På denne måten blir alle utfordret og må aktualisere sin fagkunnskap og innsikt for å finne gode løsninger. Det at gruppene kan være hverandres sparringspartnere gjør at vi må reflektere over fagkunnskapene våre på en helt annen måte enn vi gjorde på bachelornivå, og er en viktig del av læringsprosessen. Det finnes ingen fasitsvar på hvordan man løser de ulike problemstillingene vi kommer ovenfor, og andres innblikk og refleksjoner er nyttig for å tilpasse og finne løsninger.

15:00 – Tilbake til lesesalen

Etter forelesningen er ferdig velger jeg å returnere til lesesalen. Jeg har bestemt meg for å ha en særdeles effektiv dag i dag, og ettersom jeg har forelesning i PSY3131 Arbeidsmiljø i morgen, vil jeg bruke litt tid på å komme ajour med pensum.

17:00 – Buss hjem

f3rnkaZOQOayhLHBqYE1Cw_thumb_10c3b

Bussholdeplass nr 2 på Dragvoll. Foto: privat

Etter halvannen time med lesing på slutten av dagen er hodet ganske kokt, og jeg er klar for å dra hjem. Dagen har vært lang, men effektiv. Morgendagen kommer til å se ganske lik ut, men resten av uka kommer jeg til å jobbe hjemmefra, og ha kortere lesedager. Det er på ingen måte slik at jeg er på Dragvoll fra 8-17 hver dag. De dagene jeg har forelesning er jeg som regel på campus fra kl 8, men noen dager drar jeg hjem tidligere. De dagene jeg ikke har forelesning leser jeg hjemme, slik at jeg får litt avveksling og miljøforandring i løpet av uka. Det første semesteret på master er kjent for å være ganske heftig, og dermed har jeg forsøkt å være disiplinert fra første stund, og ligge litt i forkant ved å jobbe jevnt med pensum gjennom hele semesteret. På denne måten håper jeg at eksamensperioden blir mer overkommelig. Det er allikevel viktig å huske at hver student har ulike måter å arbeide med pensum på, og dette er på ingen måte en kakeoppskrift på hvordan studiehverdagen til en masterstudent vil være. Allikevel håper jeg at dette innlegget ga deg et lite innblikk i hvordan studiehverdagen for en masterstudent kan se ut.

LinnBraatensortHvitt

– Linn Braaten

Nysgjerrig på hvordan studiehverdagen for en bachelorstudent ser ut? Du kan lese Day in a life: bachelor i psykologi her.

Her kan du lese mer om motivasjonen for å studere master i arbeids- og organisasjonspsykologi.

 

 

EN GUIDE TIL FORKORTELSER OG BEGREPER SOM BRUKES VED NTNU.

Ved universitetet bruker man en rekke uttrykk og forkortelser som ofte er ukjent før man entrer universitetet. I tillegg bruker man ofte forkortelser når man bruker disse begrepene. Dette kan fort føles forvirrende den første tiden som student. Derfor har jeg forsøkt å lage en ”ordbok” som forklarer ofte brukte begreper du kommer til å støte på som ny psykologistudent ved NTNU.

Skjermbilde 2014-07-14 kl. 16.53.39

Ord du kommer til å møte hyppig når du begynner på universitetet.

NTNUs organisering.

NTNU består av ni fakulteter. Under fakultetene ligger instituttene, som er underavdelinger av fakultetet. Som psykologistudent er du student ved Institutt for Psykologi (IPS), som tilhører Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU).

Det er på Institutt for Psykologi (IPS) den faglige aktiviteten foregår, og det er instituttet som sørger for det daglige tilbudet til deg som student. Instituttene ledes av instituttleder. Instituttleder ved Institutt for psykologisk heter Ute Gabriel.

Ansatte

Vitenskapelige ansatte er de som arbeider med forskning og undervisning ved et NTNU. De som gjør resten av arbeidet ved universitetet kalles ofte for teknisk eller administrativt ansatte. Eksempel på administrativt ansatte er alle studieveiledere, og de som jobber i ekspedisjonen på Institutt for Psykologi i femte etasje på Dragvoll.

Vitenskapelige ansatte er de som holder forelesninger, retter semester- og eksamensoppgaver, og driver med forskning ved instituttet. De vitenskapelige ansatte har ulike titler, basert på deres akademiske kvalifikasjoner.

  • En stipendiat er en person som har fått stipend for å utdanne seg til ph.d.
  • En person med en doktorgrad, ph.d. – er en treårig utdannelse for den som ønsker en forskerkarriere. Ph.d. er forkortelsen for doktorgraden philosophae doctor. Man må ha fullført mastergrad for å begynne på doktorgradsstudiet.
  • En førsteamanuensis er en vitenskapelig stilling og betyr at man minumum har en doktorgrad eller tilsvarende kompetanse.
  • En professor har den høyeste tittelen man kan ha som forsker og underviser ved et universitet. Noen har tittelen Professor II, som betyr at man er deltidsansatt professor. Han eller hun jobber til vanlig i næringslivet eller ved en annen institusjon og fungerer som en fast gjesteforeleser.
  • Professor emeritus er en pensjonert professor som fortsatt er faglig aktiv gjennom å publisere vitenskapelige publikasjoner eller deltar i faglige debatter. Mange har fortsatt kontorplass ved NTNU.
  • cand. psychol en person med fullført profesjonsgrad i psykologi, og gir deg mulighet til å søke Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, for å bli sertifisert psykolog.

Campus

Campus er et annet ord for universitetsområde. De største campusene ved NTNU er Dragvoll og Gløshaugen, men NTNU har totalt 10 campusområder i Trondheim.

Oppdragsfoto for NTNU, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Dragvoll Foto: SVT fakultetet

Psykologistudentene holder til på campus Dragvoll, sammen med alle humanister, samfunnsvitere og lektorstudenter. Du kan lese mer om campus Dragvoll her

Studieoppbygging

  • Studieprogram er navnet på studiet du er tatt opp i: eksempelvis ”bachelorprogram i psykologi” eller ”profesjonsstudiet i psykologi”.
  • Emne er en enkeltstående del av studiet og er det som du melder deg opp til for å ta eksamen. Du kan tenke på det som det du kalte ”fag” på videregående. Hvert studieprogram består av mange ulike emner, som vanligvis består av 7.5 studiepoeng. Eksempel på emner kan være PSY1013 Biologisk psykologi I, eller PSY1017 Psykiske lidelser. Du kan lese mer om emnene du skal ha første semester her
  • Semester er navnet på hvert studiehalvår, og deles inn i høst-, og vårsemester. Du har normalt 30 studiepoeng per semester (7,5 studiepoeng X 4 emner), og hvert emne har avsluttende eksamen på slutten av semesteret.
  • Basisemne er et emne som gir deg de grunnleggende kunnskapene og ferdighetene. Er en forutsetning for videre faglig spesialisering. Eksempel på basisemnene er biologisk psykologi 1, kognitiv psykologi 1, sosialpsykologi 1, osv.
  • Fordypningsemne er et emne som gir faglig spesialkompetanse. Det forutsettes at du har tatt basisemnene før du kan ta dette emnet. Eksempler på fordypningsemner er kognitiv psykologi 2, sosialpsykologi 2, osv
  • Forkunnskapskrav angir hvilke emner du må ha tatt før du kan melde deg opp til dette emnet. Dette er et absolutt krav. Eksempelvis er det krav om at man har hatt emnet PSY1011 psykologiens metodologi, før man tar PSY2017 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder, og PSY2018 kvalitative forskningsmetoder.
  • Fellesemnene består av ex.phil, perspektivemnet og ex.fac (Psykologiens historie) og skal gi deg grunnleggende forståelse for vitenskapelige tenkemåter.

Studiehverdagen

BB-logo

  • Studentweb/studweb er der man melder seg opp til eksamen, godkjenner utdanningsplan, mottar eksamensresultater, og betaler semesteravgift. Her finner du wikiside for Studentweb: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Studentweb
  • Innsida er NTNUs intranett. Her får du meldinger og viktige beskjeder fra NTNU. Innsida gir deg også shortcuts til Studentweb, Blackboard og studentmailen din.
  • Blackboard er NTNUs digitale læringsplattform. Her finner du oversikt over emnene du har, timeplanen din, beskjeder fra forelesere, oversikt over pensum, osv. Fra videregående er du kanskje kjent med Fronter eller It’s Learning, som er lignende digitale læringsplattformer.
  • Som student får du også tilgang til en Studentmail, der NTNU sender viktige beskjeder. Her er det lurt å holde seg oppdatert!
  • Kollokvium/kollokviegrupper betyr at en gruppe studenter samles for å diskutere pensum eller et spesielt tema. Noen av kollokviegruppene (som oftest første og andre semester) arrangeres av Institutt for Psykologi, men som oftest arrangerer studentene kollokviegrupper selv. Du kan lese mer om kollokviegrupper her
  • Dersom kollokviegruppene arrangeres av instituttet, ledes de av en studentassistent/stud.ass. som er studenter fra høyere årskull på master eller profesjonsstudiet. ass hjelper også til med å rette semesteroppgaver.
  • Semesteroppgaver er obligatoriske innleveringsoppgaver i enkelte emner, som man må få godkjent for å kunne ta eksamen.
  • Kompendium Flere emner tilbyr kompendier der utdrag fra pensum er samlet i hefter. Du får kjøpt kompendier på bokhandelen Akademika.
  • Orakeltjenesten hjelper deg med pc-relaterte frustrasjoner: e-post, hjemmeområder, trådløst nett, installering av programmer m.m. Orakeltjenesten finner du rett innenfor bibliotekdøren i bygg 8, nivå 5.
  • Studiehåndboka er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som planlegger å ta fag ved universitetet. Her finner du en generell beskrivelse av fagets mål og innhold samt detaljerte beskrivelser av hvordan studiene er oppbygd og hvilke krav som stilles. Studiehåndboka utgis både på papir og i elektronisk form. Studiehåndboka finner du på web her http://www.ntnu.no/studier/studiehandbok.

Psykologibegreper

  • HumSam – Forkortelser for humanistiske og samfunnsfaglige fag, som det undervises i på Dragvoll.
  • Arb.org – arbeids – og organiasjonspsykologi.
    • Institutt for Psykologi tilbyr egen master i arbeids- og organisasjonspsykologi.
  • Læringsmaster – Institutt for Psykologi sitt masterprogram i læring – hjerne, atferd, omgivelser
  • NPF – Norsk Psykologiforening
  • Psykologiforbundet
    • Felles forening for alle psykologistudenter, og alle med en fullført bachelor, master, doktorgrad eller profesjonsgrad i psykologi http://psyfo.no/
  • PsykoAKTIV – forelesningsrekke som avholdes av studenter fra eldre årskull, der de foreleser om pensumrelevant innhold, eller egne interesseområder for andre studenter. Tilbudet er tilgjengelig for alle studenter ved Psykologisk institutt. (legg ved link til Facebooksiden til Psykoaktiv).
  • Metode (kvantitiativ/kvalitativ)-  Forkortelse for forskningsmetoder som benyttes i psykologisk forskning. Du kan lese mer om hva psykologiske forskningsmetoder er her

Organisasjoner tilknyttet NTNU

  • Linjeforeningene er knyttet til ett eller flere studieprogram og drives av studenter. Linjeforeningene arrangerer både faglige og sosiale arrangement. Linjeforeningene ved Psykologisk institutt er : PSI (for årsstudium og bachelor), Pstimulus (for masterstudentene) og Psykolosjen (for profesjonsstudentene).
  • Sit – eller Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim – jobber med studentvelferd. SiTs mange oppgaver omfatter bl.a. boliger, spisesteder, legesenter, psykososial helsetjeneste, barnehager, karriereveiledning og idrettstilbud. Det er dette semesteravgiften alle studenter må betale, går til. Du kan lese mer om Sit her
  • Studentdemokratiet (stud.dem) er betegnelsen på de demokratiske organene for studentene ved NTNU. Disse sørger for at studentene har innflytelse på alle nivåer – både instituttnivå, fakultetsnivå og i NTNU styret.
  • Velferdstinget (VT) er Trondheimsstudentenes svar på velferdsstaten. Velferdstinget består av valgte studenter, som jobber for at studentene får et best mulig velferdstilbud. Velferdstinget bestemmer hvordan semesteravgiften skal brukes, og forteller Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) hvordan de bør prioritere. Du kan lese mer om Velferdstinget på velferdstinget.no
  • Studenttinget vedtar studentene ved NTNU sin mening. Studentene ved NTNU bestemmer hvem som skal representere dem gjennom et valg hver høst, og studenttingsrepresentantene vedtar studentenes politikk. http://www.studenttinget.no/
  • NTNUI – NTNU Idrettsforening er Norges største idrettslag med over 12 000 medlemmer, og om lag 60 ulike aktivitetstilbud som spenner fra mer vanlige idretter som fotball, basket og dans – til rumpeldunk, fekting, og undervannsrugby. Les mer på http://www.ntnui.no
  • Studentersamfundet i Trondhjem, også kjent som Samfundet er det karakteristiske røde, runde huset på Øya. Samfundet drives og eies av 12 000 medlemmer, og huser konserter, ulike kulturarrangementer, utallige barer, en kafé og en restaurant. I tillegg arrangeres Norges største kulturfestival UKA og verdens største internasjonale tematiske studentfestival ISFiT under Studentersamfundets paraply annenhvert år. Les mer på: https://www.samfundet.no/

Inga Sofie Haug: Gratulerer som student; verdens beste jobb!

Om du leser dette er du mest sannsynlig planer om eller har kommet inn på psykologi ved NTNU. Det er samme om det er årsstudium, bachelor eller profesjon du har kommet inn på, jeg tror temaet jeg skal ta opp er viktig for mange av dere. Jeg skal snakke om overgangen fra videregående til universitetet. Det er nødvendigvis ikke en like stor overgang for alle. Noen av dere har kanskje studert før, så for dere kommer nok ikke mye av det jeg skriver som et sjokk. Men for resten av dere er nok dette en stor forandring dere har foran dere.

Processed with VSCO with kk1 preset

Inga Sofie Haug. Foto: Privat

Hvis man ser på en liste over hendelser som er stressende for folk, finner man høyt oppe blant annet å flytte til en ny by, flytte hjemmefra og starte på et nytt studie. Mange av dere som leser dette vil gå gjennom disse store forandringene i livet deres i løpet av bare noen uker. Jeg skal ikke late som om det er en dans på roser; for det kommer til å bli skummelt, trist, rart og vanskelig. At hele livet forandrer seg skal være alle disse tingene. Man må gjennom en forandring for at livet skal gå framover. Selv om mange kanskje vil det, kan man ikke alltid være 18 år å bo hjemme. Du blir eldre, og dette er bare en ting som alle må gjennom. Og om det blir for overveldende, tenk på alle du kjenner som ikke lenger bor hjemme hos foreldrene sine, alle som har en utdanning og alle de som ikke bor i byen de har vokst opp i; de overlevde alle denne overgangen. Så du skal nok klare deg du også.

Dere har sikker hørt det hundre ganger før, men jeg nevner det for sikkerhets skyld; videregående og universitetet er ikke det samme. Hvor store forskjeller det vil bli for deg avhenger av mange ting. Flyttet du hjemmefra for å gå på videregående, da er ikke den biten så dramatisk. Men for de aller fleste, blir det nok et lite sjokk.

Nå har jeg kanskje gjort deg mer nervøs enn du var til å starte med, men det er ikke det jeg skal fokusere på i dette innlegget. Studielivet er fantastisk. Mange av oss har hørt fra foreldre og andre at “studietiden er den beste tiden i livet”, og etter selv å bare ha vært student i 2 år vil jeg si meg helt enig. Du er ung, frisk og klar for nye utfordringer, så jeg anbefaler at du tar dem.

Mange flytter til en helt fremmed by, noen av dere har kanskje aldri vært i Trondheim før. Det er ingenting å stress med, Trondheim er jo Norges beste studieby! Alt det praktiske som bussruter, hvor butikken er og slike ting finner man ut fort nok, selv om man ikke vet opp og ned på en trapp de første dagene. Du vil få en plutselig åpenbaring på hvor dyrt mat er. Jarlsberg og Lambi er en luksus man ikke ofte tar seg råd til, men man overlever også med billig hvitost og dopapir til 10kr. Husleia sluker det meste av stipendet og man spiser opp resten i mat. Men jeg skal fortelle deg en hemmelighet, det ordner seg det også. De fleste studenter klarer seg helt fint på bare stipend, det er bare noe man må finne ut av.

Du har sikkert hørt mye om den berømte “fadderuka”, og de fleste har en formening om hvordan dette vil bli. Noen gleder seg, andre gruer seg. Om det er en ting du skal ta med deg fra denne teksten, så er det VÆR MED PÅ FADDERUKA! Dette er for de fleste grunnlaget for om og hvem du får som venner. Psykologistudiet er stort, og det er ikke bare å få seg venner i en forelesningssal med plass til 350 studenter. Du må ut av din egen komfortsone og prøve å bli kjent med folk. Husk at alle på faddergruppen har valgt samme studium som deg, så dere har allerede en felles interesse; mennesker.

Når jeg flyttet hit hadde jeg hatt noen av de samme bestevennene siden barnehagen, så plutselig bodde jeg i en ny by uten en eneste venn. Mange av mine venner var jeg venn med fordi vi var naboer eller fordi foreldrene våre var venner. Nå har du mulighet til å finne venner som faktisk er mer lik som deg selv, men du må gjøre innsatsen selv. Det er kanskje ikke dette du vil høre, men det er faktisk hva du gjør det til selv. Så la oss bare bli enige her å nå; du skal gjøre det beste ut av det!

Studier har vist at de som ikke får venner og en sosial omgangskrets på studiet dessverre har en høyere sannsynlighet for å droppe ut av studiet. Bare det å ha noen man kjenner litt som man kan sitte sammen med i forelesning, snakke med i pausen og sitte på bussen sammen med er utrolig viktig for om man trives på studiet eller ikke. Så om du er en av de som har gode venner i byen, om de går samme studie som deg eller ikke, ta litt avstand fra hverandre de første ukene. Prøv å få andre venner. Det er lett og trygt å holde seg til det man kjenner, men man må utfordre seg for å utvikle seg.

Det krever en innsats å få venner, og det er ikke like lett for alle. Mange kommer kanskje til å kjenne på ensomhet i starten, og kanskje føle at man ikke har funnet noen man passer sammen med. Man tror at alle de andre har fått venner, men bare ikke du. Ensomhet er blitt et tabu, noe man ikke snakker om. Men en ting er sikkert; du er ikke alene. Det er lov å være ensom, også om du har mange venner rundt deg. Om du ender opp i denne situasjonen så skal du vite at alt håp er ikke ute. Siden Trondheim er den fantastiske studiebyen den er, har den utallige frivillige verv du kan ta del i.

Frivillige verv er en jobb du tar på deg i en organisasjon hvor du får både erfaring og gode venner. Et frivillig verv ser like bra ut på CV’en som en deltidsjobb ved siden av studiene. Her får du jobbet med noe du syns er morsomt, og man får arbeidserfaring. Psykologi har utrolig mange ulike organisasjoner man kan ta del i, slik som PSI (linjeforeningen for årsstudium og bachelor), Psykolosjen (linjeforeningen for profesjon), Psykologisk Tidsskrift, Psykologirevyen, Psykologidagene og mange flere. Det finnes også mange utenfor studiet. Vi har flere store som er felles for alle Trondheims studenter, slik som Samfundet, UKA og ISFiT. Disse er en gylden mulighet til å få gode venner, fylle hverdagen med mer enn skole og får gode erfaringer. Folk sier ikke at studietiden er den beste tiden i livet fordi å lese pensum er så fantastisk morsomt. Det er alt utenfor som utgjør den store forskjellen!

Som ny student tenker du sikker på hvordan selve skolearbeidet blir, og om du kommer rett fra videregående bli det en stor overgang. Om det blir mer eller mindre jobb for deg avhenger selvfølgelig av hvor hardt du jobbet på videregående, men en forandring blir det uansett. Du har ikke lekser, du har ikke noen som følger med om du gjør det, alt er opp til deg. Noe som er både godt og skummelt. Om du har kommet inn på psykologi har du gode karakterer fra videregående, ingen tvil, men husk; du var blant de beste på videregående, men ikke alle kan være best på universitetet. Alle du nå konkurrerer med på eksamen, var like flinke som deg på videregående. Det er en overgang fra å være best til å være midt på treet. Arbeidet du legger i på videregående for en 5-6, er på universitetet en D-C. Så vær forberedt på at det ikke er like lett.

Så når kommer poenget med overskriften, tenker kanskje du. Jeg valgte å kalle denne teksten “Gratulerer med verdens beste jobb” fordi du faktisk har fått verdens beste jobb. Det finnes få jobber med en så fleksibel arbeidstid som som du har som student. Det er opp til deg om du vil jobbe fra 8 til 4 eller fra 4 til 8. Hvor mye innsats du legger i det er helt opp til deg. Ikke mange som kan si på en onsdag at “nei, i dag gidder jeg ikke”. Ikke mange som kan ta seg en fest på en tirsdag.

Så gratulerer, du er herved blitt student. Du styrer hverdagen selv, får gjøre som du vil med tiden din, du får gratis penger rett i lomma mens du investerer i framtiden din, samtidig som du har den beste tiden i livet ditt. Du er selvstendig, samtidig som foreldrene dine er der klare for å hjelpe deg om det er noe. Nyt studietiden, kos deg alt du kan. Voksenlivet med jobb, barn og forpliktelser kommer raskt nok. Men husk; det er 100% opp til deg om det blir kos eller kjipt, ingen serverer deg en fantastisk studietid på et sølvfat.

-Inga Sofie Haug

Usikker på hva som er forskjellen mellom vgs og universitetet? Les mer her

Hvorfor er Trondheim kjent som Norges beste studieby?

I Trondheim er hver femte innbygger studenter. Det setter sitt spor på byen. Det er heller ikke uten grunn at Trondheim anses som Norges beste studentby. Studenter som aldri har bodd i Trondheim står foran en ny og spennende endring i hverdagen. Ny by, nye muligheter; klisjé, men sant. Dere som allerede har bodd i Trondheim noen år får gleden av å se byen med nye briller.

digfb0108

Studentersamfundet i Trondheim. Foto: Samfundet.no

Som nyankommet opplever man raskt at Trondheim byr på mange severdigheter og aktiviteter. Dette har jeg skrevet litt om i ett eldre innlegg. Studentmassene i Trondheim er engasjerte sjeler – noe som vises gjennom det enorme kulturelle bidraget, mangfoldige aktiviteter og spennende «happenings». Du har mye å glede deg til!

UKA er ett av de kulturelle bidragene. Kort fortalt arrangeres kulturfestivalen annethvert år, i oddetallår. UKA-17 står dermed for tur, og i år har de 100-årsjubileum. Det hele braker løs i oktober. Gjengen bak UKA jobber beinhardt med å booke artister. Tidligere har artister/band som 50 Cent, Snoop Dog, Calvin Harris, Jay-Z og David Guetta prydet scenen i Trondheim. I år er følgende artister sluppet i skrivende stund: Lorde, Astrid S, Cashmere Cat og Future.

Liker du idrett? Frykt ikke. Hos NTNU finner du Norges største og mest allsidige idrettsforeningen: NTNUI. Uansett hvilken sportslig interesse du måtte ha, finner du et godt tilbud hos NTNUI. Fotball og håndball er en selvfølge. Men kanskje du foretrekker ridning, ishockey, karate, orientering, lacrosse, seiling, undervannsrugby eller cheerleading? Skulle du ha en brennende interesse for rumpeldunk kan NTNUI også tilfredsstille dette behovet. Norges mest allsidige idrettsforening er virkelig sant!

Den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) legger fokus på internasjonale spørsmål og utfordringer. Her samles studenter fra over 100 ulike land. Alle bidrar med sine erfaringer. Nøkkelord er: idéutveksling, debatt og nettverksbygging. Nevneverdige navn som tidligere har deltatt er Dalai Lama, Gro Harlem Brundtland, Jonas Gahr Støre, Haakon Magnus av Norge, Mette-Marit av Norge og Wangari Maathai. Hvert år ISFiT arrangeres byttes temaet for festivalen. ISFiT-2015 hadde korrupsjon som tema.

I tillegg har vi egen studenterhytte. Den befinner seg i Bymarka og kan besøkes uansett årstid. Den har vært i drift i over 100 år! Enten du foretrekker sommerlige stier eller skiløyper, er studenterhytta noe for deg. Du finner i tillegg badestamp og badstuer. Studenterhytta har vanlige åpningstider, men kan også leies for private arrangementer. Kanskje du tar eksamenslesinga i Bymarka?

Du har kanskje sett det store, runde og røde bygget i Trondheim. Dette er Studentersamfundet, ofte omtalt som Samfundet. Her arrangeres konserter, kulturarrangementer, politiske debatter og mye annen underholdning. I tillegg finner du mange barer, en restaurant og en kafé. Samfundet er perfekt for deg som ønsker frivillige verv! Totalt arbeider omtrent 1200 studenter til enhver tid; fordelt på 20 ulike ansvarsgrupper. Kanskje du ønsker å jobbe med lyd og lys, som bartender eller med sang og dans? Samfundet er det perfekte samlingsstedet for studenter i Trondheim!

-Jasmin Eide

Tips til deg som skal flytte til Trondheim.

Trondheim er hjem til over 30 000 studenter, og majoriteten av studentene kommer tilflyttende utenbysfra. Mange flytter hjemmefra for første gang, og er usikre på hvordan man finner seg bolig, hva de bør pakke med seg, og hvordan man skal transportere alt man trenger til et helt liv billig. Forhåpentligvis kan dette innlegget gi deg noen gode tips på veien.

flyttetips-you-get

Finne bolig.

Dersom du ikke allerede har fått studentbolig via Studentsamskipnaden (Sit), anbefaler jeg deg å starte boligjakten med en gang! Her har jeg skrevet om de ulike studentbyene, og oversikt over private studentbyer og generelle tips til hvordan du finner bosted i nærheten av sentrale bussforbindelser, eller nært campus.

Dersom du ikke lykkes i jakten på bolig, fortvil ikke! Trondheim har «Tak over hodet» garanti, som gjør at du er sikret et sted å bo for en billig penge de første ukene i Trondheim, inntil du finner deg eget krypinn.

Hva skal jeg pakke?

Standard er at man må pakke alt det du du trenger for et helt år i Trondheim av klær og andre personlige eiendeler. Trondheim er kjent for å ha et veldig skiftende vær, så jeg anbefaler å ta med varme klær, regntøy og vintersko allerede nå, for vinteren kan komme allerede i oktober. I tillegg kan det være kjekt å ha med sykkel opp til Trondheim. Det er generelt veldig gode bussforbindelser i byen, men sykkel er et billig og praktisk fremkomstmiddel som kan brukes stort sett året rundt (forutsatt at du også har piggdekk på sykkelen).

Personlig vil jeg ikke anbefale dere å ta med bøker, dvd-er, og andre ting som tar opp mye lagringsplass (og tar mye plass i flyttelasset). Bokhyllene dine blir fylt opp med pensumbøker og andre praktiske ting ganske raskt, og av erfaring er det ikke gitt at dere får tid til å lese mye skjønnlitteratur i løpet av første semesteret når du skal gjøre deg kjent med studiebyen, medstudenter og selve studiet.

Hva du må pakke med deg av møbler osv, avhenger av hvor du skal bo, og om du leier møbler, delvis møblert, eller fullt møblert. Om du leier en fullt møblert hybel, må du som regel ha med deg, eller anskaffe kjøkkenartikler som kjeler, gryter, servise og bestikk selv, samt sengetøy, puter, håndklær osv. Dersom du leier delvis eller fullørt møblert bopel, må du se an hva som finnes av møbler, og hva du eventuelt måtte trenge siden. Mitt generelle tips er å ikke ta med seg alt for mye i flyttelasset, men heller se an hva du trenger når du ankommer byen.

Hvordan transportere flyttelasset?

Juli-august er perioden der en haug med nye studenter tar ferden med flyttelasset til Trondheim, ofte sammen med foreldre. Hvordan man får transportert flyttelasset varierer veldig. Ikke alle har tilgang til en tilhenger, eller har stor nok bil til å ta med seg et flyttelass som inneholder ”hele livet” til nytt bosted. Å sende flyttelasset med tog eller lignende kan fort bli en dyr affære.

For å transportere flyttelasset kan det være en ide å undersøke om bensinstasjoner i nærheten eller andre firmaer leier ut tilhengere. En annen mulighet er å å undersøke firmaer som formidler ”returbil” ordninger , der du transporterer biler for bilutleiefirma, bilselgere eller privatpersoner. Du kjører bilen til destinasjonen gratis (minus bensin), men får et transportmiddel for flyttelasset ditt. Som nevnt tidligere kan det være en ide å ikke ta med alt for mye møbler på flyttelasset, men heller se an når du ankommer eller får tildelt ny bopel hva du trenger, slik at du ikke blir tvunget til å ”overmøblere” hybelen.

I noen tilfeller må foreldre forlate Trondheim etter en langhelg, og rekker kanskje ikke å bli med på en stor shoppingrunde for å innrede hybelen. For å slippe å ta shoppingrunden helt alene i ny by, anbefaler jeg deg å kontakte medstudenter. Å gå på møbelshopping sammen er en fin måte å bli kjent med nye medstudenter på, og PSYSTART gruppen gjør det enkelt å komme i kontakt med andre studenter allerede før studiestart. Kanskje dere kan organisere en kollektiv shoppingrunde? Dessuten er det billigere å være flere som leier transport eller tilhenger sammen for å hente møbler og annet man trenger, enn å gjøre det alene.

Hvordan møblere hybelen billig?

Hos både Sit og i det private leiemarkedet varierer det om bopel er møblert eller umøblert, og der det er møblert er det også stor variasjon av hva som finnes av møbler. Hvis du ennå ikke har funnet et sted å bo, kan det kanskje virke litt i overkant å ta med seng, pult, klesskap osv hvis du senere skulle ende opp med en ferdigmøblert hybel.

Dersom du trenger å gå til anskaffelse av møbler finnes det en haug med billige (eller i beste fall gratis) alternativer her i Trondheim På finn.no finner man en rekke møbler som enten gis bort gratis (ofte mot henting) eller man kan kjøpe for en billig penge. I tillegg finnes det også en rekke grupper på Facebook, der privatpersoner legger ut ting de gir bort. Ved studiestart finner man alltid en rekke loppemarked i Trondheim. Byen er vant med at det kommer noen tusen studenter hver høst, og timer loppmarkedet deretter. Dere kan finne mye kult der, og ofte er det ting som ikke er så gamle, fordi gamle studenter prøver å kvitte seg med ting, dersom de skal flytte fra byen. Husk imidlertidig at det er lurt å være rask på avtrekkeren, ettersom det er mange om (møbel)beinet samtidig.

På generell basis pleier det også å være masse salg i byen ved semesterstart, og hvert år strømmer også nye studenter til kjeder som Ikea og Clas Ohlson for å handle alt fra møbler til lamper og kjøkkenartikler. Disse har mye av basisvarer man trenger til hybelen for en billig penge. Ofte har de også salg med studentpakker/ ”startpakker” med kjøkkenartikler og annet man trenger på salg ved semesterstart. I tillegg har man kjeder som Søstrene Grene, TGR og Kremmerhuset, som ligger også lett tilgjengelig i sentrum, der man kan finne mye rimelige varer for å dekorere hybelen.

Protips ved innkjøp/pakking:

Ettersom du med all sannsynlighet vil bo på et begrenset antall kvadratmeter, kan det være lurt å møblere smart, og ikke ha med alt for mye i flyttelasset. Vurder om det er mest hensiktsmessig å kjøpe en vanlig seng, eller en sovesofa. Kanskje vil du ha besøk på hybelen, og syns det er hyggeligere å ha en sofa enn en seng?

For å få mer lagringsplass, kan det være lurt å skaffe seg en sengeskuff eller rollerbeds for mer oppbevaringsplass. Et smart tips er å møblere i høyden fremfor bredden. Lange, smale bokhyller, vegghengte hyller osv, kan gi deg mye lagringsplass. Mange interiørkjeder har også inspirasjonsideer og forslag til smarte lagringsmuligheter, som det kan være verdt å sjekke ut.

Om du tar med deg kjøkkenutstyr eller kjøper inn når du ankommer Trondheim, er det viktig å huske at du med all sannsynlighet vil ha begrensede lagringsmuligheter. Som regel får man bare en skuff, og et kjøkkenskap eller to tilgjengelig. Dette krever at du må bli kreativ i stableferdighetene dine. Prøv å kjøpe glass og kopper du kan stable i kjøkkenskapet. Det kan også være greit å gjøre en vurdering på om du trenger 6 kjøkkenglass, eller om det holder med 2. Hvor realistisk er det at du bruker alle 6 på en gang? Som regel må man vaske opp flere ganger om dagen hvis man er flere som deler kjøkken, og man ikke kan la oppvask bli stående.

Til sist kan det være en ide å sjekke om det finnes støvsugere, vannkoker, brødrister osv fra før i kollektivet (det kan hende at tidligere beboere har satt igjen gamle ting til nye beboere). Dersom det må kjøpes inn nytt, kan det være en ide å lage spleiselag i kollektivet hvor dere kjøper slike ting sammen, eller at man fordeler innkjøp av noen ting man ønsker å ha i kollektivet mellom beboere. Ingenting er mer irriterende enn kjøkken hvor det finnes 4 vannkokere, når det allerede er trangt om plassen.

Håper dette innlegget var hjelpsomt for deg som skal flytte til Trondheim til høsten.

– Linn Braaten

Her kan du lese mer om hva du kan gjøre på fritiden i studiebyen Trondheim.

 

Hva er forskjellen mellom bachelor-, master- og profesjonsstudiet i psykologi?

Et av de vanligste spørsmålene jeg får fra nye studenter, og andre som vurderer å søke psykologistudiet er hva som er forskjellen mellom bachelor-, master-, og profesjonsstudiet i psykologi. På grunn av populærkulturelle referanser er folk flest kun kjent med den delen av psykologien som omhandler å diagnostisere og behandle psykisk syke mennesker, men er lite kjent med fagområde som helhet. For psykologien handler om så mye mer.

frabz-Psychology-Student-What-my-friends-think-I-do-What-my-parent-thi-b92214

Som du vil lære i emnet PSY1010 Psykologiens historie startet psykologien som fagfelt med studiet av den menneskelige sjel, (faktisk betyr psykologi på gresk sjelslære) der man forsøke å forstå menneskers fungering, og hvordan mennesket skilte seg fra dyrene. Noen tusen år, og vitenskapelige revolusjoner senere har psykologien blitt mer empirisk, og vi har fått en bred forståelse for menneskers mentale prosesser, hjernefunksjoner, sosiale dynamikker, kognisjon, utvikling, personlighet og atferd. Denne brede forståelsen har ført til at man kan dele psykologien inn i en rekke basalområder som; biologisk psykologi, personlighetspsykologi, kognitiv psykologi, utviklingspsykologi, og sosialpsykologi som hver for seg gir ulike faglige perspektiver. Samtidig gir de ulike områdene deg en helhetlig forståelse av menneskets psykologi. Derfor består første studieår på både bachelor- og profesjonsstudiet av en innføring i disse basalområdene.

Med en bred og helhetlig forståelse for psykologien kan man anvende den på mange områder. Mest kjent for folk flest er den kliniske tilnærmingen, der fokuset er å diagnostisere og behandle psykiske lidelser hos mennesker – også kjent som abnormal psykologi. Mindre kjent er normalpsykologien, som omhandler hvordan menneskets kognisjon, sosiale prosesser og interaksjoner, utvikling, og biologiske funksjoner påvirker menneskets fungering på både individ og gruppenivå, uten fokus på psykiske lidelser. Spørsmål normalpsykologien tar for seg kan for eksempel omhandle alt fra hukommelse og stedsans, hvordan påvirke menneskers holdninger, menneskers seksuell atferd og preferanser, ferdighetsutvikling, motorisk utvikling, hvordan man utvikler gode ledere i organisasjoner, og hva som påvirker sykefravær i arbeidslivet  Både abnormal og normalpsykologi anvender kunnskap fra basalområdene for å svare på ulike spørsmål om mennesket, men med ulike fokusområder; klinisk psykologi og ikke-klinisk (disiplinfaglig) psykologi. Dette har resultert til to ulike studieløp for psykologi: profesjonsstudiet i psykologi og bachelor, (med eventuelt masterstudie senere).

Studieløpene er forskjellige, men har noen fellesnevnere. Begge studieløpene gir deg en introduksjon til basalområdene det første året + en introduksjon til abnormal psykologi, og begge studieløpene lar deg fordype deg videre i dette senere. Bachelorstudiet gir deg muligheten til å fordype deg mer i basalområdene, eller anvendte områder av psykologien som mediepsykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi, eller læring- og ferdighetspsykologi andre studieår (også kjent som breddeåret). Bachelorstudiet gir på denne måten en bred faglig forståelse og tung kunnskap om psykologisk forskningsmetoder. Masterstudiet kan sees som en spesialisering på det område av psykologien du interesserer deg mest for. NTNU tilbyr to masterprogram i psykolog; læring; hjerne, atferd og omgivelser, og arbeids- og organisasjonspsykologi. Begge studieprogrammene anvender kunnskap fra basalområdene fra bachelorgraden, men spesialiserer denne kunnskapen på ulike områder av psykologien.Profesjonsstudiet gir deg også fordypning i basalområdene, og anvendte områder, men man har også kliniske emner hvert semester, samt klinisk praktikum der mye av undervisningen skjer på poliklinikken eller via hovedpraksis. I tillegg til klinisk praksis skriver man en hovedoppgave på profesjonsstudiet, der tar for seg en spesifikk problemstilling innen psykologien. Tilsvarende skriver man avsluttende bacheloroppgave og masteroppgave på de andre studieprogrammene.

Selv om profesjonsstudiet er mer populært, er den normalpsykologiske kompetansen like viktig som den kliniske kompetansen, og begge tilnærmingene er gjensidige avhengige av hverandre. En del av psykologien som fagområdet kan ikke eksistere uten de andre, og man trenger en helhetlig forståelse av mennesket for å kunne forstå alle former for menneskelig fungering. Samfunnet trenger både kliniske psykologer som behandler mennesker med psykiske lidelser, og normalpsykologisk kompetanse innen en rekke områder og arenaer i samfunnet. På denne måten kan man forhindre at mennesker utvikler negative helsetilstander, og bidra til menneskers optimale fungering, samtidig som vi ivaretar og rehabiliterer de som utvikler dem.

Jeg håper dette innlegget bidro til å gi deg en bedre forståelse for hva forskjellene og likhetene mellom bachelor-, master-, og profesjonsstudiet i psykologi er, og en bedre helhetlig forståelse for fagfeltet psykologi.

– Linn

LinnBraatensortHvitt

Linn Braaten. Foto: privat

Dersom du er nysgjerrig på arbeidsmulighetene med en bachelor eller master i psykologi anbefaler jeg deg å lese her