Hva er forskjellen mellom bachelor-, master- og profesjonsstudiet i psykologi?

Et av de vanligste spørsmålene jeg får fra nye studenter, og andre som vurderer å søke psykologistudiet er hva som er forskjellen mellom bachelor-, master-, og profesjonsstudiet i psykologi. På grunn av populærkulturelle referanser er folk flest kun kjent med den delen av psykologien som omhandler å diagnostisere og behandle psykisk syke mennesker, men er lite kjent med fagområde som helhet. For psykologien handler om så mye mer.

Som du vil lære i emnet PSY1010 Psykologiens historie startet psykologien som fagfelt med studiet av den menneskelige sjel, (faktisk betyr psykologi på gresk sjelslære) der man forsøke å forstå menneskers fungering, og hvordan mennesket skilte seg fra dyrene. Noen tusen år, og vitenskapelige revolusjoner senere har psykologien blitt mer empirisk, og vi har fått en bred forståelse for menneskers mentale prosesser, hjernefunksjoner, sosiale dynamikker, kognisjon, utvikling, personlighet og atferd. Denne brede forståelsen har ført til at man kan dele psykologien inn i en rekke basalområder som; biologisk psykologi, personlighetspsykologi, kognitiv psykologi, utviklingspsykologi, og sosialpsykologi som hver for seg gir ulike faglige perspektiver. Samtidig gir de ulike områdene deg en helhetlig forståelse av menneskets psykologi. Derfor består første studieår på både bachelor- og profesjonsstudiet av en innføring i disse basalområdene.

Med en bred og helhetlig forståelse for psykologien kan man anvende den på mange områder. Mest kjent for folk flest er den kliniske tilnærmingen, der fokuset er å diagnostisere og behandle psykiske lidelser hos mennesker – også kjent som abnormal psykologi. Mindre kjent er normalpsykologien, som omhandler hvordan menneskets kognisjon, sosiale prosesser og interaksjoner, utvikling, og biologiske funksjoner påvirker menneskets fungering på både individ og gruppenivå, uten fokus på psykiske lidelser. Spørsmål normalpsykologien tar for seg kan for eksempel omhandle alt fra hukommelse og stedsans, hvordan påvirke menneskers holdninger, menneskers seksuell atferd og preferanser, ferdighetsutvikling, motorisk utvikling, hvordan man utvikler gode ledere i organisasjoner, og hva som påvirker sykefravær i arbeidslivet  Både abnormal og normalpsykologi anvender kunnskap fra basalområdene for å svare på ulike spørsmål om mennesket, men med ulike fokusområder; klinisk psykologi og ikke-klinisk (disiplinfaglig) psykologi. Dette har resultert til to ulike studieløp for psykologi: profesjonsstudiet i psykologi og bachelor, (med eventuelt masterstudie senere).

Studieløpene er forskjellige, men har noen fellesnevnere. Begge studieløpene gir deg en introduksjon til basalområdene det første året + en introduksjon til abnormal psykologi, og begge studieløpene lar deg fordype deg videre i dette senere. Bachelorstudiet gir deg muligheten til å fordype deg mer i basalområdene, eller anvendte områder av psykologien som mediepsykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi, eller læring- og ferdighetspsykologi andre studieår (også kjent som breddeåret). Bachelorstudiet gir på denne måten en bred faglig forståelse og tung kunnskap om psykologisk forskningsmetoder. Masterstudiet kan sees som en spesialisering på det område av psykologien du interesserer deg mest for. NTNU tilbyr to masterprogram i psykolog; læring; hjerne, atferd og omgivelser, og arbeids- og organisasjonspsykologi. Begge studieprogrammene anvender kunnskap fra basalområdene fra bachelorgraden, men spesialiserer denne kunnskapen på ulike områder av psykologien.Profesjonsstudiet gir deg også fordypning i basalområdene, og anvendte områder, men man har også kliniske emner hvert semester, samt klinisk praktikum der mye av undervisningen skjer på poliklinikken eller via hovedpraksis. I tillegg til klinisk praksis skriver man en hovedoppgave på profesjonsstudiet, der tar for seg en spesifikk problemstilling innen psykologien. Tilsvarende skriver man avsluttende bacheloroppgave og masteroppgave på de andre studieprogrammene.

Selv om profesjonsstudiet er mer populært, er den normalpsykologiske kompetansen like viktig som den kliniske kompetansen, og begge tilnærmingene er gjensidige avhengige av hverandre. En del av psykologien som fagområdet kan ikke eksistere uten de andre, og man trenger en helhetlig forståelse av mennesket for å kunne forstå alle former for menneskelig fungering. Samfunnet trenger både kliniske psykologer som behandler mennesker med psykiske lidelser, og normalpsykologisk kompetanse innen en rekke områder og arenaer i samfunnet. På denne måten kan man forhindre at mennesker utvikler negative helsetilstander, og bidra til menneskers optimale fungering, samtidig som vi ivaretar og rehabiliterer de som utvikler dem.

Jeg håper dette innlegget bidro til å gi deg en bedre forståelse for hva forskjellene og likhetene mellom bachelor-, master-, og profesjonsstudiet i psykologi er, og en bedre helhetlig forståelse for fagfeltet psykologi.

– Linn

Linn Braaten. Foto: privat

Dersom du er nysgjerrig på arbeidsmulighetene med en bachelor eller master i psykologi anbefaler jeg deg å lese her

Gjesteinnlegg: Master i psykologi; læring – hjerne, atferd, omgivelser.

Ferdig med en bachelor i psykologi? Ønsker du mer faglig tyngde og fordype deg mer i spennende psykologiske felt? Går du kanskje med en forskerspire i magen? Søk master i psykologi da vel!

Masterstudent i læring – hjerne, atferd og omgivelser Linn Renate Pettersen. Foto: Privat.

Det har tidligere blitt omtalt hvordan det er å studere master i arbeids og organisasjons psykologi,, men lite har blitt sagt om masterlinja i Psykologi – Studieretning- Læring hjerne atferd og omgivelser, som du kan lese mer om fra NTNU sine sider her. Et langt navn på en master som ofte omtales som «læringsmasteren» blant studentene som en forkortelse av navnet. Men det er i virkeligheten en master som rommer svært mye mer enn ”bare” læring, med sitt fokus fra nevron til samfunn. Denne masteren er rett og slett en samling og videreføring av de mest sentrale basaldisiplinene innenfor psykologien med et biologisk, kognitivt, sosial- og utviklings psykologisk perspektiv, med muligheter for å spisse den etter egen interesse og ønsket kompetanse.

Mastergraden består av 120 studiepoeng hvor første semester gir en ytterligere obligatorisk teoretisk tilnærming, i grunnleggende teoretiske emner som PSY3100 Forskningsmetode – kvantitativ , PSY3101 Forskningsmetode Kvalitativ. De to metodeemnene undervises sammen med masterlinja; Arbeids og organisasjonspsykologi, noe som bidrar til et større studentnettverk med fellesundervisning på tvers av linjene. I tillegg har vi de to fagene PSY3110 Læring, atferd og omgivelser og PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd . PSY3110 har fokus på læring, atferd og omgivelser, hvor du får en grundig oversikt over sentrale utviklingspsykologiske temaer som arv vs. miljø, dynamisk systemteori og læringspsykologiske temaer som læringsprosessen, læringsprinsipper, sosiale og kognitive prosesser i læring, evner vs. ferdighet, flyteori og læring, i tillegg til fokus på utviklings – og læringsvansker. PSY3111 er et fordypningsemne i kognitiv /sosial-kognitiv og biologisk psykologi og har hovedfokus på individuell utvikling, gener nervesystem og atferd, i tillegg til samspillet mellom disse faktorene og omgivelser i forhold til individets utvikling. Her vil du få en grundig oversikt av det biologiske/ kognitive grunnlaget for opplevelse og atferd som omfatter hele forløpet av menneskelig erkjennelse; et omfang fra sansning, persepsjon, handling, språk, problemløsning, oppmerksomhet, høyere mentale prosesser og også innom psykiske lidelser. De nevnte fagene kan du lese mer om her i oppbygging av studiet. I det andre semester har du muligheter til å aktivt påvirke veien du går med tanke på hva du velger å spesialiserer deg i.

Spesialiseringen på masteren er en meget sentral del av studiet.

I løpet av høstens førstesemester, må du ta et valg for neste semester, hvor du velger mellom enten PSY3113: læring, atferd og omgivelser eller PSY3114: individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd som utgjør 15 studiepoeng. I spesialiseringen skal det skrives en oppgave på ca. 5000 ord, hvor ditt tema velges i samråd med din valgte veileder og skal representere en fordypning innen et fagområde som har vært gjennomgått i emnene PSY3111 eller PSY3110 i  første semester. Dette faget gjennomføres på andre semester- vårhalvåret, med oppstart etter at man har tatt Eksperter i team; intensiv landsby. Samtidig med spesialiseringen har vi også PSY3112- et artikkelseminar med gjennomgang av sentrale artikler innen sentrale psykologiske fagområder, som skal danne et inngående grunnlag for vitenskapelig refleksjon, i tillegg til å opparbeide evnen til selvstendig vitenskapelig resonnement og utvikle / forbedre dine akademiske skriveferdigheter da vurderingsmetoden her består av to semesteroppgaver som skal leveres samlet som en eksamensoppgave.

Tilbake til spesialiseringen, den er inngangsporten til PSY3914 Masteroppgave som starter de to påfølgende semester høst/ vår på andre året og er på hele 60 studiepoeng. Via spesialiseringen og masteroppgaven tilegner du deg en spisskompetanse på et selvvalgt felt, emne innen psykologien. Og i samråd med selvvalgt veileder bestemmes pensum og fokus på spesialiseringen. Veileder for din spesialisering er en vitenskapelig ansatt ved instituttet, professor eller lignende.

I min klasse, masterkullet fra 2016 er det noe ulikt hva vi spesialiserer oss i. Personlig har jeg valgt PSY3114 spesialiseringen innenfor –individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd, og er så heldig å få gå mer i dybden på min store interesse for psykiske lidelser og behandling ved å få være en del av et forskningsprosjekt som undersøker forholdet mellom ruminering, kjønnsforskjeller og depresjon, hvor metakognitiv terapi er sentralt. Link til hva min veileder Leif Edward Ottesen Kennair og hans kollegaer har forsket på så langt kan du lese om her : https://www.researchgate.net/project/Rumination-sex-differences-and-depression.

Andre tema som noen av mine medstudenter spesialiserer seg på er:

• Bias i oppfattelse av intensjon
• Utviklingspsykopatologi; formbarhet og tilknytning
• Tonedøvhet som fenomen
• Terror
• Arbeidsløshet med fokus på faktorer som kan ha betydning for å komme tilbake til arbeidslivet
• Hvordan vi bruker språket annerledes ut fra hvilket kjønn vi omgås fra et sosialpsykologisk perspektiv.
• Integrering
• Spiseforstyrrelse
• Mens andre fordyper seg grundig i og læres opp i metoder som bla. EEG.

Lista er med andre ord lang og variert.

Forskjell fra bachelor til master studiet

Som masterstudent er studiehverdagen noe annerledes enn på bachelor studiet, man er et mindre antall studenter, og man er da i vanlig klasse heller enn en av 200 i et auditorium. Det at vi er en mindre gruppe kan for mange forhåpentligvis skape et større eierskap til faget, da man har en større og tettere kontakt med instituttet og dyktige forelesere. Personlig har jeg alltid vært genuint opptatt av psykologifaget hele veien gjennom bachelorstudiet, men kjenner først nå ved masterstudiet en større tilhørighet til Institutt for psykologi. Studiehverdagen er variert, men også mye opp til deg selv, og det kreves mye lesing av forskningsartikler. Muligheten til fordypelse er stor ved denne masteren og kanskje oppdager nettopp du noe spennende å gå videre med i form av en doktorgrad/ forskerkarriere? Masteren legger til rette for at du opparbeider deg en spisskompetanse innenfor psykologien, som videre forhåpentligvis kan gi deg et fortrinn i arbeidsmarkedet etter endt utdannelse.

Om jeg skal gi noen personlige anbefalinger så måtte det være

1. Søk! 🙂
2. Start tidlig med tanke på hva du vil spesialisere deg i. Det skulle jeg ønske noen hadde sagt til meg før jeg begynte. Spesialiseringen på 15 studiepoeng og masteroppgaven på hele 60 studiepoeng utgjør til sammen 75 studiepoeng innenfor et område av egen interesse. Denne mastergraden gir deg en unik mulighet til grundig fordypning og oppnåelse av en god faglig kompetanse etter endt utdanning.
3. Du har muligheten til å velge minst ett fag fra andre mastere også i fagsammensetningen, eller holde deg til mer psykologi om du f.eks. er som meg å brenner for psykologifaget. Høsten 2016 ble det også mulig å søke om å få lagt inn PSY3150 Samfunnspsykologi og PSY3151 Miljøpsykologi i studieplanen. Samfunnspsykologi faget tar jeg for øyeblikket, og setter stor pris på at det er blitt tilgjengelig på master, og ikke bare profesjon da det viser svært mange muligheter til hvordan vi kan bruke vår psykologifaglige kompetanse etter endt masterutdanning. Anbefales! 🙂

Veien videre etter en master i psykologi linje læring, hjerne, atferd og omgivelser.

Det snakkes mye om hva man blir med en master i psykologi, og med god grunn med tanke på at man ikke får en tittel som i de fleste andre høyere studier. En tanke jeg også har sittet med gjentatte ganger, og mener og oppfordrer til at man som studenter må ta mer aktivt stilling til, da jeg mener all høyere psykologifaglig utdanning bør anerkjennes med en tittel. Men enn så lenge er det pr. d.d. til syvende og sist opp til oss selv hva vi bruker kunnskapen vi tilegner oss via masteren til.

Kompetanse innen psykolog er derimot etterspurt og med en master i psykologi fra NTNU besitter du en faglig sterk utdanning, en kompetanse som er ettertraktet i mange ledd i samfunnet og en kompetanse som rommer vidt fra nevron til samfunn. I tillegg til din evt. spisskompetanse fra spesialisering og masteroppgave. På informasjonssiden til NTNU om masteren kan man lese at studieretningen på mastergraden skal gi kompetanse innen forskning og undervisning, konsulent – og rådgivningsarbeid og utredning. Dette sett i sammenheng med kompetansemålene du har opparbeidet deg fra en bachelorgrad i psykologi har du mange mulige områder å spille på etter endt utdannelse.

Avslutningsvis vil jeg igjen nevne mulighetene ved masteren. Som jeg ser det, kan du bruke masteren som du påvirker den selv. Og et siste tips for alle kommende masterstudenter; gjør deg oppdatert på hvilke muligheter som finnes ved NTNU også med tanke på videreutdanningsfag dersom du er på utkikk etter en spesifikk kompetanse. Det finnes mye interessant via NTNU videre, som tilbyr både hele videreutdanninger og enkeltfag som ettårige videreutdanninger i konkrete lidelser som f.eks Autismespekterforstyrrelser, som jeg tar vedsiden av masteren. Og vet du ikke hva du vil jobbe med etter en master i psykologi så er ikke det så farlig, for som regel blir veien til mens du går! Ikke la muligheten til å oppdage noe spennende gå fra deg! Og du står igjen med en god faglig sterk utdannelse i psykologi fra NTNU som vil kunne åpne dører.

Jeg vil også benytte muligheten til å nevne for alle psykologistudenter, nåværende, gamle og nye som kommer til; engasjer deg! Bruk kunnskapen din i samfunnsdebatter, del den og vis hva du kan! På Psykologidagen i 2013 bemerket jeg meg at dette ble nevnt av bla. Harald Eia; hvor han etterlyste mer psykologiutdannede i samfunnsdebatter og ikke bare sosiologene -som er flinkere til å markere seg i mediebildet enn oss. For en mastergrad (til sammen 5 årig psykologisk) utdannelse fra NTNU er en utdannelse å være stolt av. Det er behov for oss og vår kompetanse, men vi må som nevnt vise alle stedene hvor vi kan brukes noe mer enn andre yrker pr d.d. Samfunnet trenger kunnskap om vår evne til å se problemer i samfunnet også på systemnivå og ikke bare sentrere rundt individet. Og naturligvis også forståelsen for det normalpsykologiske perspektivet og prosesser vi alle er en del av hver dag i alle mulige situasjoner på lik linje med det patologiske innenfor psykologien. Engasjer deg!

Og til deg som har søkt og kommer inn, vil jeg ønske lykke til med to spennende år!

-Linn Renate Pettersen

HVORFOR EN MASTER I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI?

I det første innlegget på denne bloggen skrev jeg om hvorfor jeg valgte en bachelor i psykologi ved NTNU framfor alle andre utdanninger i Norge. Etter å ha fullført et semester ved mastergraden i arbeids- og organisasjonspsykologi tenkte jeg å dele noen refleksjoner om hvorfor jeg valgte nettopp denne masterretningen.

Helt siden jeg begynte på bachelorstudiet ved NTNU var jeg klar på at jeg heller ønsket å arbeide med normalpsykologi framfor å ta en klinisk grad via profesjonsstudiet. Selv om psykiske lidelser er spennende, er det på ingen måte noe jeg kunne viet en hel karriere til. Derimot har det å studere mennesker i kontekst av organisasjon- og arbeidsliv virket mer spennende og givende. Vi tilbringer utallige timer årlig på jobb, og arbeidet vårt utgjør en betydelig del av vårt voksne liv. Dermed påvirker også arbeidsplassen i stor grad vår tilværelse, hverdag og psykiske helse. For meg har det gitt mer mening å forstå hvordan man skaper sunne arbeidsplasser, hvordan man sikrer gode psykososiale arbeidsmiljø, sunne omstillingsprosesser, og å bidra til god arbeidshelse hos arbeidstakere. På denne måten kan jeg være med og forhindre utbrenthet, angst, depresjoner og andre psykiske symptomplager som fører til både langtidssykemelding og uføretrygd hos arbeidstakere. Ved å ha denne tilnærmingen til mennesker, kan jeg være med og forhindre at de blir syke som følge av negative faktorer på arbeidsplassen, fremfor å ta dem i mot på poliklinikken når de har nådd et punkt der jobben har blitt en for stor belastning. Selvfølgelig er det en rekke andre faktorer som bidrar til psykisk sykdom utover faktorer i arbeidslivet, men for meg har det vært mer meningsfylt å være med og bidra preventivt til at psykisk uhelse ikke oppstår, fremfor å behandle mennesker når hverdagen blir for vanskelig. Ved å studere arbeids- og organisasjonspsykologi kan jeg fokusere på hvordan man påvirker en stor arena av menneskers liv på en positiv måte, hvilket jeg syns er både engasjerende og givende.

Utover ren interesse har det vært en rekke faktorer som bidro til at jeg raskt fant ut at det var arbeids- og organisasjonspsykologi jeg ville studere på master. Min første ordentlige møte med arbeids og organisasjonspsykologi var via bacheloremnet, som ga meg en introduksjon til ulike teorier og temaer innen fagområdet. Emnet var definitivt blant de mest spennende jeg hadde i bachelorgraden, og når vi skulle velge prosjekt for bacheloroppgaven var prosjektet i arbeids- og organisasjonspsykologi et enkelt valg, som jeg aldri angret på. Å kunne fordype seg i en problemstilling innen et område jeg syntes var kjempeinteressant, gjorde meg motivert og gira for å søke masterprogrammet i ettertid.

Etter første semester på master, føler jeg at all kunnskapen jeg fikk i bachelorgraden er konsolidert og spisset mot det jeg interesserer meg mest for. Samtidig får vi prøvd oss på reelle problemstillinger vi kommer til å møte i arbeidslivet gjennom ukentlige workshops, der vi samarbeider i grupper og må anvende fagkunnskaper.Eksempelvis har vi arbeidet med problemstillinger tilknyttet kulturetablering ved sammenslåing av avdelinger, implementering og evaluering av intervensjoner i organisasjoner, og hvordan man redusere sykefravær på en arbeidsplass.

Selv om pensum på masternivå i all hovedsak består av tyngre forskningsartikler, og studiehverdagen er betraktelig mer hektisk, føler jeg allikevel at pensum er lettere å håndtere nå enn det var på bachelorstudiet. Årsaken til dette er nok først og fremst at pensum er sentrert rundt temaer jeg er engasjert i, og syntes er spennende og utfordrende, men også fordi kompetansen vi utvikler har et mer anvendt fokus enn tidligere. På bachelorstudiet var fokuset mer teoretisk og generelt innenfor psykologien, der vi dannet grunnlaget, og utviklet forståelse for psykologisk kunnskap innen de ulike basalområdene, mens nå er kunnskapen mer sentrert innenfor et fagområde.I tillegg er kompetansen vi utvikler hele tiden er rettet mot arbeidslivet, og hvordan vi skal anvende kunnskapen vi har bygd opp gjennom 5 år når vi kommer ut i arbeid.Som nevnt i tidligere innlegg har det gjennom hele studieløpet vært viktig for meg å hele tiden kunne se hvordan jeg kan anvende den psykologiske kunnskapen i det virkelige liv. Dette får vi i stor grad i samtlige emner i mastergraden, samt via praksisplass i bedrifter på andre semester. Via studiet møter vi også en rekke gjesteforelesere fra ulike aktører i næringslivet, samt bedriftspresentasjoner som bekrefter at den kompetansen vi utvikler i løpet av mastergraden er attraktivt for arbeidsmarkedet. I tillegg får jeg jevnlig bekreftet nytteverdien av psykologikompetansen i både deltidsjobb og frivillige verv ved siden av studiet. Dermed er jeg trygg på at det finnes gode arbeidsmuligheter for meg når jeg avslutter utdanningen ved Psykologisk institutt.

– Linn Braaten

Linn B. Foto: Privat

Du kan lese mer om mastergraden i arbeids- og organisasjonspsykologi ved NTNU her: http://www.ntnu.no/studier/maopsy

Her kan du lese karriereundersøkelsen til Psykologiforbundet.

HVA ER EN BEDRIFTSPRESENTASJON?

Et av de mest vanlige spørsmålene jeg får er hva slags kompetanse man får, og hva man kan arbeide med, når man har en bachelor- eller mastergrad i psykologi fra NTNU. Kompetansen man får med en bachelor og mastergrad i psykologi er bred, og arbeidsmulighetene er mange, men ofte ønsker man mer konkrete eksempler på hva man faktisk kan arbeide med, og hvem som ønsker å ansette deg etter du har fullført graden din. Svaret på dette kan du få ved å gå på bedriftspresentasjoner.

Bedriftspresentasjoner arrangeres jevnlig på hele NTNU, der en rekke bedrifter kommer og holder presentasjoner av sin bedrift, og forklarer hvorfor de er en attraktiv arbeidsplass for deg, og hvorfor de ønsker din kompetanse. Blant annet arrangeres Karrieredagen hvert år, med en rekke bedriftspresentasjoner og karriererelaterte workshops og kurs for studenter med humanistisk og samfunnsvitenskapelig bakgrunn ved Dragvoll. I tillegg har vi Bedriftsportalen for Psykologi, som retter seg spesifikt mot psykologistudenter, og som arrangerer flere bedriftspresentasjoner gjennom hele studieåret. Eksempelvis har de hatt presentasjon av SINTEF, Sparebank1, Trondheim Kommune, Academic Work, Safetec, PPT, Assessit, Helse Midt-Norge og Det Norske Veritas. Ofte har foredragsholderen på disse bedriftspresentasjonene en bachelor eller mastergrad i psykologi fra NTNU, og forteller om sin arbeidshverdag, arbeidsoppgaver og hvordan de bruker sin psykologikompetanse i arbeidslivet. Flere gir oss også et innblikk i karrieren fra de var ferdigutdannet på Dragvoll, fram til stillingen de har i dag.

Bedriftspresentasjon med Assessit. Foto: Bedriftsportalen for Psykologi

Gjennom studieløpet har jeg deltatt på flere bedriftspresentasjoner med Bedriftsportalen for Psykologi, og jeg har syntes det har vært spennende å se mangfoldet av hvilke arbeidsmuligheter som finnes der ute. Selv om jeg har visst at mange som har fullført psykologigrad jobber med HR, konsulentvirksomhet, rådgivning og kommunikasjon har jeg følt at disse beskrivelsene ofte blir for generelle, og stillingstitlene de har sier meg lite om hva arbeidshverdagen til disse menneskene faktisk består av. På bedriftspresentasjoner har jeg derimot fått et innblikk i hva foredragsholderne gjør av arbeidsoppgaver, hvordan en vanlig arbeidsdag ser ut, hvordan de anvender erfaring fra utdanning og tidligere jobber i nåværende stilling, og hvor relevant psykologikompetansen er for en rekke områder i både privat og offentlig sektor.

Det å vite at en rekke bedrifter og organisasjoner er interessert i å ansette meg som psykologistudent, og spesielt søker mennesker med psykologikompetanse har bidratt til både faglig selvsikkerhet, og har økt bevisstheten om at psykologifaget kan brukes i en rekke områder i næringslivet. I tillegg har det gitt meg en bedre forståelse for hvordan jeg bør selge meg selv som arbeidstaker når jeg en gang skal begynne å søke fast stilling etter fullført utdanning. På denne måten blir myten om at man ikke får seg jobb med «bare» en bachelorgrad eller mastergrad i psykologi brutt og avkreftet. Dessuten kan det å delta på bedriftspresentasjoner også åpne dører for at du kan utvikle arbeidserfaring i løpet av studietiden. Flere bedrifter tilbyr internship og sommerjobber til studenter, og mingletiden etter presentasjonen er en super måte å knytte kontakter med bedrifter på. Derfor er bedriftspresentasjoner et supert tilbud du som psykologistudent i stor grad bør benytte deg av i studietiden, slik at du kan få ideer og inspirasjon til hva du kan gjøre med din kompetanse. Jeg anbefaler deg på det sterkeste til å benytte muligheten, og delta på bedriftspresentasjonene som arrangeres på campus gjennom studietiden, slik at du får et bedre bilde av hvor, og hva du kan arbeide med når du har fullført utdanningen din!

– Linn Braaten

For mer informasjon om Bedriftsportalen for Psykologi, se https://www.facebook.com/bedpsyk/

Har du lyst til å holde deg oppdatert på hva som skjer på bloggen? Klikk på ”Følg” knappen på høyre side, og du vil motta en e-post hver gang jeg poster nytt innlegg. Vi poster 1-3 innlegg hver måned gjennom hele studieåret 🙂

Lykke til med studiestart!

Gratulerer så mye som immatrikulert og fullverdig psykologistudent ved NTNU! Jeg håper du har hatt en spennende og lærerik oppstartsuke, og er klar for oppstart av forelesninger og kollokviegrupper som starter opp de neste ukene.

Dragvoll: Foto: SVT Fakultetet

Du har allerede fått en del kunnskap om hva det vil si å være psykologistudent, men den virkelige studiehverdagen starter nå. Det er nå du skal lære, reflektere, modnes, og utvikle deg som fagperson og individ. De første månedene vil være en omstillingsfase for dere alle, der dere finner en studieteknikk som passer dere, prøver å knekke koder om hva emnene handler om, prøver å lære nye begreper, og å finne deg til rette i en ny hverdag 

Det er allikevel viktig å huske at studiet handler om mer enn å lese bøker – det handler om å anvende kunnskapen man erverver seg i praksis også. Den beste måten å gjøre dette på for oss studenter er å delta i frivillighetskulturen i Trondheim. Ved å delta i de ulike initiativene som eksisterer i byen kan man anvende psykologisk kunnskap i verv og fritidsaktiviteter man brenner for, får man også relevant arbeidserfaring og mulighet til å forstå teorien fra bøkene i et større perspektiv. Studiebyen har utallige organisasjoner, idrettslag med mer man kan engasjere seg i. Og dersom man ikke finner noe som passer for seg, er det også mulig å være med og opprette en helt ny organisasjon.

Årets blogginnlegg fra Støttehjulet, Psykologistudenter Uten Grenser, Psykologidagen og Psykologirevyen viser nettopp hvor gode muligheter man har som student til å opprette noe helt nytt, basert på en kombinasjon av egne interesser og faglig kunnskap. Støttehjulet og Psykologistudenter Uten Grenser ble opprettet i fjor av studenter som så potensiale til egen fagkunnskap og mulighet til å nå ut til en målgruppe de ønsket å nå, og mente ville dra nytte av deres psykologikompetanse. Mulighetene for hva dere kan gjøre er uendelige!

Å delta i de ulike studentorganisasjonene er en viktig del av å opparbeide seg relevant arbeidserfaring i studietiden, men det er også å viktig for egen psykososial trivsel. Du skal nemlig leve utenfor forelesningssalen og lesesalen også. Dersom du kun fyller tiden med studier kan jeg garantere deg at hverdagen kan bli tøff. Man må ha noe ved siden av også som kan gi deg et avbrekk, og som man trives med. Det å ha en hverdag utenom studier, vil også gjør deg til en bedre student. Jeg anbefaler på det varmeste å oppsøke en studentorganisasjon, forening eller lag du syntes virker interessant! Her på bloggen kan du lese om andre studenters erfaringer med studier, verv, fagstoff og studietilværelsen generelt, samt nyttige tips for nye studenter. Du kan enkelt navigere i ”Kategorier” for å finne det du leter etter!

Tidligere kull har brukt bloggen som kilde til informasjon og inspirasjon gjennom hele studieåret. Dermed kommer vi til å fortsette å poste 1-3 innlegg på bloggen hver måned, med nye spennende studietips, innsikt i hva som skjer på campus, faglige innlegg, gjesteinnlegg, og annet spennende, så følg med!   På høyre sider finner du også en ”følg” knapp, der du kan motta e-post hver gang jeg poster nytt innlegg, slik at du enkelt kan holde deg oppdatert på hva som skjer. Jeg lover å ikke spamme deg!

Her på høyre side på bloggen finner du «følg knappen».

Sist, men ikke minst! Dette er en blogg skrevet av studenter, for studenter! Dersom du har erfaringer eller refleksjoner du ønsker å dele med andre studenter, har funnet et tema innenfor psykologien du syntes er ekstra spennende og ønsker å dele med andre, har en ide til noe jeg bør skrive om – eller noe helt annet, tar jeg gjerne i mot gjesteinnlegg eller forslag til blogginnlegg fra deg. Det er bare å send en mail til linn.braaten@ntnu.no 🙂

Ellers ønsker jeg deg masse lykke til med oppstart av forelesninger og kollokviegrupper i neste uke! Vi sees på Dragvoll 🙂

– Linn Braaten

 

Gjesteinnlegg: Støttehjulet

Trondheims frivillighetskultur blant studenter er unik! Det finnes en rekke foreninger der man kan anvende psykologifaget og skaffe seg erfaringer som er nyttig når man senere skal søke jobb. Blant dem er Støttehjulet.

Styret til Støttehjulet. Foto: Støttehjulet

Jeg er leder for Støttehjulet, og var sammen med en medstudent med på å starte opp foreningen fordi jeg ønsket en praktisk utøvelse av egen fagkompetanse. Jeg er interessert i arbeids- og organisasjonspsykologi. Dette er et eget fagfelt innenfor psykologi som spesialiserer seg på normalpsykologi, altså blir man ikke klinisk psykolog slik man blir ved å gå profesjonsstudiet. Jeg er nysgjerrig på hvordan man fra et psykologisk perspektiv skaper et bedre arbeidsliv. Jeg kan anbefale faget PSY2019 – Arbeids- og organisasjonspsykologi som en del av bachelorprogrammet, og senere masterprogrammet arbeids- og organisasjonspsykologi.  Ved å ta disse kan du lære om ledelse, motivasjonsteori, psykologisk testing, kjennetegn ved godt teamarbeid og mye mer om hvordan arbeidslivet fungerer engasjerende og motiverende, eller helseskadelig og belastende. Det sies ofte at menneskene er bedriftens viktigste ressurs, psykologifaget kan lære deg hvordan!

De fleste av Støttehjulets medlemmer går bachelor eller master i psykologi ved NTNU, flere av oss ønsker å jobbe som konsulenter etter endt utdanning. Støttehjulet er en arena for å prøve konsulentrollen som student. Formålet til Støttehjulet er å drive med organisasjonspsykologisk rådgivning for å øke trivsel og effektivitet i studentforeninger. Vårt mål er bistå med psykologisk kompetanse for å bedre arbeidsmiljøet i studentforeninger i Trondheim. De som blir tatt opp som studentkonsulenter ved Støttehjulet får en mulighet til å utfordre seg selv gjennom å fasilitere kurs for andre studentorganisasjoner, som for eksempel ISFiT og Studentersamfundet. Det stilles ingen formelle krav til erfaring for å ha et verv, men vi forutsetter at du ønsker å lære av de andre i foreningen, som kanskje har andre faginteresser og fordypinger enn deg selv.

Dersom du, som meg, er nysgjerrig på hvordan man kan bruke psykologi for å få en bedrift eller arbeidsplass til å fungere bedre, anbefaler jeg deg å bruke studietiden din til å engasjere deg for å få praktisk erfaring. Jobbmulighetene med en master i arbeids- og organsiasjonspykologi er mange, og med erfaring fra verv blir jobbsøkingsprosessen lettere!

Vi har opptak i vår, ta kontakt gjennom vår Facebokside! https://www.facebook.com/stottehjuletOPR/?fref=ts

Maria Løberg

Leder i Støttehjulet

Masterstudent i arbeids- og organisasjonspsykologi

PLANLEGGER DU Å SØKE PSYKOLOGISTUDIET VED NTNU, HØSTEN 2016?

Da er du kommet til rett plass! Virtuell Katarsis er en blogg for deg som er nysgjerrig på hva det vil si å studere psykologi ved NTNU.

Forelesning i psykologi. Foto: SVT fakultetet

NTNU tilbyr årsstudium, bachelor, master og profesjonsstudiet i Psykologi.

Årsstudium i psykologi varer i et år og gir deg en introduksjon i psykologiens hovedområder, og grunnleggende kunnskap om problemstillinger innen psykologien. Mange yrker og utdanningsområder etterspør i dag psykologisk kompetanse, og kombinert med en annen utdanning kan et årsstudium i psykologi gi deg et forsprang i jobbsøkerbunken.

Bachelorstudiet i psykologi er et treårig studiet, der man lærer å analysere psykologisk teori og forskning på en kritisk og fordomsfri måte, samtidig som du får kompetanse innen psykologiens hovedområder.

Bachelorstudiet gir deg også tung kunnskap om forskningsmetode blant annet gjennom forskningspraksis. I tillegg gir studiet deg mulighet for å fordype deg videre i kognitiv psykologi, biologisk psykologi, utviklingspsykologi, sosialpsykologi og personlighetspsykologi. Du kan også få en innføring i psykologiske perspektiver på læring og ferdighetsutvikling, mediepsykologi, og arbeids – og organisasjonspsykologi. I tillegg kan du ta fag fra helt andre studieretninger for å skreddersy og spisse bachelorgraden akkurat slik du ønsker. Siste året på bachelorstudiet skriver man en bacheloroppgave. Studenten er med på et vitenskapelig prosjekt i samarbeid med andre studenter og forskere ved Psykologisk institutt og skriver en selvstendig vitenskapelig oppgave.

På bacheloroppgaven kan man delta i forskningsprosjekter i:

• Arbeids- og organisasjonspsykologi
• Evolusjonspsykologi og individuelle forskjeller
• Læring og ferdighetsutvikling
• Miljø, trafikk og forbrukeratferd
• Tale, kognisjon og språk
• Utviklingspsykologi

Dersom bachelorstudiet ga mersmak kan man søke seg inn på masterstudiet i psykologi. Ved NTNU har vi to masterprogram i psykologi: læring – hjerne, atferd, omgivelser, og arbeids- og organisasjonspsykologi. Med en master i psykologi går man dypere inn i fagfeltet, og kan spisse kompetansen sin og fordype seg i langt større grad enn hva bachelorprogrammet tilbyr. Siste året på masteren skriver man en masteroppgave, et helt selvstendig forskningsprosjekt.

Profesjonsstudiet i psykologi er et 6-årig integrert studiet med direkte opptak fra videregående skole. Profesjonsstudiet er den eneste utdanningen i Norge som gir deg cand.psychol tittelen som gjør at du kan jobbe som klinisk psykolog med behandling av pasienter. Ved NTNU får man opplæring og praksis i klinikk allerede første semester. Der lærer du om diagnostisering og behandling av psykiske lidelser. Fjerde og femte år av studiet får man praktisk trening med pasienter under tett veiledning.

NB: På NTNU (samt UiO og UiB) er profesjonsstudiet i psykologi et 6-årig integrert studium, med direkte opptak fra videregående skole. Med andre ord må du søke Samordna Opptak for å komme inn på profesjonsstudiet. Tidligere ble studenter tatt opp til profesjonsstudiet basert på karakterer de fikk på introduksjonsstudiet (årsstudium) i psykologi. Denne ordningen eksisterer IKKE lenger, og man kommer ikke inn på profesjonsstudiet etter å ha gått et år psykologi.

Jeg har skrevet mer de ulike studieløpene ved Psykologisk institutt tidligere. Innlegget finner du HER

Mange lurer på hva som er forskjellen med bachelor + master og profesjonsstudiet i psykologi.

På profesjonsstudiet lærer man hvordan man forebygger, diagnostiserer og behandler psykisk syke mennesker. Man lærer rett og slett hvordan man blir en psykolog. Gjennom hele studiet jobber du med kliniske problemstillinger, og du bruker mye tid på poliklinikkene til instituttet.

Bachelor- og masterstudiet tar for seg normalpsykologien – psykologien til mennesker som ikke er syke. Bachelor- og mastergraden i psykologi gir deg kompetansen om menneskets fungering både på individ og gruppenivå, på en vitenskapelig måte.

Merk: Man blir IKKE psykolog ved å gå bachelor og master i psykologi.

For mer informasjon om psykologistudiet ved NTNU, se http://www.ntnu.no/psykologi

Det mest vanlige spørsmålet jeg får av elever som vurderer å studere psykologi – er hva man kan arbeide med etter å ha fullført en psykologiutdanning.

Mange er usikre på hva de kan jobbe med etter å ha fullført en bachelorgrad – eller mastergrad i psykologi, og en del føler at profesjonsstudiet er den ”sikreste måten” å få seg jobb på. Dette stemmer ikke nødvendigvis.

Profesjonsstudiet gjør at man kan arbeide som psykolog på en rekke helseforetak, for eksempel ved sykehus, poliklinikker, DPS, BUP, private helsehus, NAV, rehabiliteringsinstitusjoner med mer. Per dags dato er det mangel på psykologer i Norge, og samfunnstrenden indikerer at behovet for psykologer vil øke med tiden. Mange av våre studenter får arbeid allerede før de har fullført graden.

Bachelor- og mastergraden er litt mindre spesifikk, ettersom det er en generalistutdanning. Med en psykologigrad får du kompetanse om mennesket – hvilket det alltid vil være behov for, uavhengig av hvor du ønsker å arbeide.

En god del stillingsutlysninger søker ”person med høyere utdanning”. Dette kvalifiserer du til med en bachelor og mastergrad i psykologi.

For noen år siden samlet jeg sammen en liste over hva alumnuser – personer som har fullført en psykologigrad ved NTNU jobbet med. Listen kan du finne HER

Som oftest jobber man innenfor rådgiver- og konsulentvirksomhet, administrasjon, HR, informasjonsformidling, forvaltning, organisasjoner, og undervisning og forskning.

Eksempel på arbeidsplassene de arbeidet på er: PP-tjenesten, helsetjenesten, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), NTNU, NAF Assistanse, Leverandørnett Olje og gass, HR Norge, Aker Offshore partner, Det Norske Veritas, Accenture, Adecco

Psykologiforbundets karriereundersøkelse, viste i 2014 at 26,7% hadde skrevet arbeidskontrakt før de hadde fullført mastergraden i psykologi. 26% en måned etter fullført mastergrad, og 12% innen 3 måneder etter fullført grad. 80% av deltakerne i undersøkelsen sier at psykologiutdannelsen er relevant for deres første jobb etter fullført utdanning.

For mer info om hva du kan arbeide med etter fullført utdanning i psykologi, kan du finne HER

Mange er også spente på hvordan det er å være psykologistudent ved NTNU.

Når du ankommer Trondheim blir du godt tatt i mot. Første dagen ved universitetet blir du tildelt en faddergruppe, på 25-50 mennesker som skal studere akkurat det samme som deg. Fadderne dine er studenter ved høyere årskull, som tar dere med på masse sosiale arrangementer hvor dere blir introdusert for studiebyen Trondheim, og studiemiljøet. På denne måten får du en trygg liten gruppe du kan forholde deg til den første tiden som student ved NTNU. I tillegg til fadderuke, arrangerer linjeforeningene for psykologi også stipendpils, vaffel, quiz, temafester, turer og julebord.

Tidligere har jeg skrevet innlegg om hvordan min studiehverdag ser ut, og hva det vil si å være psykologistudent. I tillegg har mange av mine medstudenter delt sine ulike erfaringer fra studietiden, som dere kan finne HER. Dersom du er nysgjerrig på temaer som utveksling, studentfritiden, deltidsjobb, verv, hvorfor man valgte psykologistudiet, og klinisk praksis anbefaler jeg deg å ta en titt på disse!

Dersom du kommer rett fra videregående skole, er du kanskje usikker på hvordan det er å studere ved universitetet? Kanskje virker det litt skummelt å reise fra trygge omgivelser, til noe helt nytt og ukjent? Her har jeg skrevet om noen av forskjellene mellom videregående skole og universitetet. 

Dersom du har flere spørsmål om psykologiutdanningene ved NTNU, anbefaler jeg deg å ta en titt på FAQ siden hvor jeg har samlet de oftest stilte spørsmålene vi får fra nye studenter. Eventuelt kan du sende en mail til psykologi@svt.ntnu.no

Jeg håper dette innlegget ga deg en liten innsikt i hva psykologiutdanningene ved NTNU kan tilby, og at det kan være til hjelp når du nå skal velge studieprogram for høsten 2016 🙂 Masse lykke til med valget!

– Linn Braaten, psykologistudent

 

 

 

 

 

GJESTEINNLEGG: Karoline Schjerverud

Psykologi i Trondheim? Velkommen til Norges beste studentby og største frivillighetskultur

Bedriftsportalens julebord 2014.
Foto: Privat

Selv var jeg ny i Trondheim for ett knapt år siden, etter fullført bachelor i psykologi ved Høgskolen i Lillehammer, klar for å ta fatt på en master i en ny by – Trondheim. Det tok ikke lang tid før jeg ble fanget av bartebyens sjarm.

Trondheim er anerkjent som Norges beste studieby, da rundt 30.000 studenter kommer strømmende hit august hvert eneste år. Det sier seg selv at dette vil si mange ukjente fjes man kan bli kjent med, på tvers av fylker, kanskje til og med land, og ikke minst dialekter – det fins et fantastisk utvalg, et landskap jeg forsøkte å navigere meg gjennom forrige høst med mindre hell. Samtidig betyr et mangfold av studenter en rekke sosiale arrangementer, som julebord med linjeforeninger og så klart årets høydepunkt: UKA. Å la oss ikke glemme at det også betyr en studietid fylt av latter, glede og noen å dele frustrasjoner med, måtte det være knyttet til eksamen eller tomme markeringstusjer. Velkommen!

Om du er ny i byen, eller bare ny som student, vil jeg tørre å påstå at man raskt biter seg merke i den store frivillighetskulturen som blomstrer i byen, spesielt blant studentene. Ikke bare drives Studentersamfundet så å si kun av frivillige, men du vil bli kjent med linjeforeninger og andre studentorganisasjoner. Som student ved psykologisk institutt kan du bli kjent med linjeforeningene, for bachelor-, master- og profesjonsstudiet, og ikke minst Bedriftsportalen for psykologi (BP).

Av egen erfaring tror jeg det å engasjere meg som frivillig i BP er noe av det beste jeg kunne gjort etter jeg meldte min ankomst i trønderbyen. BP er en organisasjon som drives av studenter, basert på frivillige verv, med et ønske om å knytte psykologistudentene ved NTNU nærmere arbeidslivet. Hovedsakelig arrangerer BP bedrifts- og personpresentasjoner med den hensikt å opplyse om muligheter man kan få i arbeidslivet med en bakgrunn i psykologi. Noe som blant annet byr på en unik mulighet til å dra nytte av andres erfaring. Som frivillig i en organisasjon som BP fikk jeg også muligheten til å bli kjent med andre på tvers av kull og studie, samtidig som det kan være helt greit noen ganger å ha noe annet å fokusere på en kun pensum, eksamen, og så videre. Dessuten kan jeg få være med på å påvirke hvilke bedrifter som kommer til oss, og være del av en kjempe trivelig gjeng.

BP har bidratt til at mitt år som fersk i Trondheim har blitt et givende, sosialt og morsomt år, hvor jeg har trivdes fra første stund. I tillegg har et frivillig verv generelt bydd på erfaring som kan komme godt med senere i arbeidslivet, og jeg tror potensielle arbeidsgivere vurderer det som svært positivt at man som student er engasjert. Som ny i Trondheim eller bare som student bør du sjekke ut frivillige organisasjoner som trenger din hjelp, være med å dra lasset og du kan bli kjent med en gjeng herlige mennesker. Ellers er mine tips til deg som ny student å kjøpe inn et stort lager av markeringstusjer (det nytter ikke å vente), ikke være redd for å skrive direkte i pensumboka og begynne å drikke kaffe med engang – selv om du ikke liker det!

Lykke til med studiene, og velkommen til Norges flotteste, mest sjarmerende by. PS! Lik Bedriftsportalen for psykologi på Facebook med en gang, og du har oversikt over kommende bedriftspresentasjoner, som av og til har begrensede plasser (ja, jeg må jo benytte bloggmuligheten til å la BP vise seg frem).

Hilsen Karoline Schjerverud, leder i Bedriftsportalen for psykologi og student ved masterstudiet i psykologi, spesialisering læring – hjerne, atferd, omgivelser

GJESTEINNLEGG: ANNELISE DYRLI; EN MASTER I PSYKOLOGI RIKERE – HVA NÅ?

Nå har jeg studert hele fem år ved psykologisk institutt, NTNU, og jeg kan med rette kalle meg for ferdigutdannet. Mine betraktninger om både bachelornivå og mastergradsnivå kan leses henholdsvis her og her. Dette blogginnlegget er kanskje mer i etterpåklokskapens navn og handler mer om mine tanker rundt sluttfasen av mastergraden, og hvilke muligheter den gir meg videre.

Annelise Dyrli
Foto: Privat

Jeg har tatt en mastergrad i retningen som kalles for læring – hjerne, atferd og omgivelser. Denne er kort fortalt er det en svært bred retning som har hovedfokus på læring fra ulike perspektiv. Dette kan være på nevron-nivå, men kan også ha et mer samfunnsmessig fokus. Tidlig i løpet får man velge seg både veileder og hva man ønsker å se mer på. For å et bilde av hvor bred graden er kan jeg nevne at i min klasse så fokuserte noen på premature barn, andre på sportsdans, emosjoner i læring og mye annet spennende. Variasjonen er dermed stor og kompetansen bred.

Fokuset i oppgaven min var balanseferdigheter hos eldre, samtidig som jeg fokuserte på hva som skjer med hjernen når man eldes, og hvordan dette er med på å påvirke balansen. Fysisk aktivitet ble også viktig underveis. Jeg kan enda ikke si for sikkert hva det var som inspirerte meg til å se på akkurat dette. Det viktigste jeg gjorde var å unngå et halvferdig prosjekt, hvor noen veiledere sto klar med egne ideer og prosjekter, men å gjøre det jeg selv hadde lyst til og det jeg brenner for. Eldres helse bør fokuseres mer på, og så langt er dette mitt bidrag. Som ny psykologistudent er det lett å være for opptatt av målet, enn selve prosessen underveis. For eksempel vil mange være mer opptatt av godt resultat på eksamen, enn den verdifulle læringen man gjør seg underveis. Dette gjelder nok også for meg selv, da jeg tidvis var helt oppslukt i å gjøre alt riktig og skrive en ”god nok oppgave”. Jeg glemte kanskje noe av det som også er essensielt, som jeg nå i ettertid er stolt av; jeg gjennomførte min egen idé på egen hånd. Jeg søkte om forskningstillatelse til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste og jeg rekrutterte, informerte og testet 41 eldre i balanseøvelser. Jeg har fordypet meg i en tidvis uoverkommelig bunke med artikler og fagbøker om balanse, balansetester, statistikk, aldring, kognitiv svikt og fysisk aktivitet. Jeg var ganske stolt (og relativt stresset) når jeg stod på trykkeriet klar til å hente de ferdige eksemplarene av oppgaven min.

Denne masteroppgaven har vært en emosjonell reise med både oppturer og nedturer. De viktigste oppturene for meg var når jeg fikk fortalt andre hva jeg brenner for. Jeg har skrevet blogginnlegg om oppgaven min på ulike blogger, og selvfølgelig er det gøy med slik oppmerksomhet, samtidig som jeg får spredt det jeg mener er viktige budskap. Jeg tilbydde meg også å fortelle deltakerne i studien min om resultatene, og dette satte de veldig pris på. Ved å gjøre dette ble jeg også en erfaring rikere med hvordan det er å formidle vitenskap til andre som ikke har like mye kunnskap innenfor feltet. Her fant jeg fort ut at det enkle ofte er det beste. Så, nok en erfaring fra en fersk nyutdannet; formidle det du driver med og brenner for! Dette gir motivasjon til å pusle videre, fordi andre er nærmest garantert interessert i hva du driver med.

Så, hva nå? Det jeg tror ytterst få er forberedt på, er tiden etterpå. Jeg lever nå i stor usikkerhet. Jeg har søkt ulike jobber, samt at jeg snuser på en PhD, men jeg er fortsatt ikke sikker på hva jeg vil gjøre videre. Det krever stor tålmodighet og såkalt is i magen når avslagene på utlyste stillinger tikker inn. Jeg vet like lite som alle andre hvor jeg er neste år. Angrer jeg på valget om å ta en så bred mastergrad? Nei. Jeg vet jeg kan mye, og at denne typen kompetanse er nyttig også i verden utenfor universitetene. Kanskje kan jeg bli rådgiver i staten, prosjektmedarbeider, vitenskapelig assistent. Kanskje er jeg for ung og uerfaren. Jeg er nok ikke den første som lever i usikkerhet. I disse dager finnes det mange av oss som fullfører grad og som skal ut i arbeidslivet. Det er en del av gamet.

– Annelise Dyrli

GJESTEINNLEGG: MIKKEL BERG STRØMSTAD

Jeg heter Mikkel, er 24 år, og er jeg er akkurat blitt uteksaminert fra NTNU. Etter seks år i forelesninger og lesesaler har jeg fått en mastergrad i arbeids- og organisasjonspsykologi. Med den skal jeg navigere meg i det beryktede arbeidsmarkedet. Det fine er at jeg ikke stiller på bar bakke. I løpet av de siste fem årene har jeg nemlig fått mange anledninger til å benytte meg av psykologifaget i praksis, i den mye omtalte studentfrivilligheten.

Mikkel Berg Strømstad
Foto: Privat

Da jeg var ny student var psykologikullene store, og den faglige oppfølgingen mangelfull. Eksamen bestod av flervalgsoppgaver, og fikk derfor navnet «Tippekupongen». Jeg var veldig glad i fagene jeg tok, men opplevde det som vanskelig å komme i kontakt med andre jeg kunne diskutere fag med. Resultatet var at jeg søkte meg inn i studentradioen, i håp om at jeg som musikkjournalist kunne bli kjent med andre musikkinteresserte.

Studenter som jobber frivillig er en veldig interessant gjeng. En skulle tro at folk som jobber uten å få betalt kanskje ikke går helhjertet inn i driver med, men ofte er det helt motsatt. Blant de frivillige kan du møte ildsjeler som gladelig ofrer helg og fritid for det de driver med. Jeg var en av dem. I studentradioen ble det plutselig slik at jeg brukte mer tid på å ha verv, enn det jeg brukte på å produsere radio. Det skulle nemlig vise seg at Studentmediene i Trondheim var en arena der jeg kunne benytte meg av psykologifaget.

Gjennom fem år har jeg vært musikkredaktør, kurs- og kompetanseansvarlig, baksidekontakt (Samfundets støttenettverk for frivillige som opplever vanskeligheter i hverdagen), og personalsjef. I disse vervene har jeg jobbet mye med motivasjon og engasjement, overarbeid, trivsel, kommunikasjon og ledelse. Her har det vært både spennende og nyttig å kunne støtte meg på psykologien. Ved bruk av teoretiske rammeverk som jobbkrav og –støtte-modellen, og studier på tema som motivasjon og ledelse, har jeg iverksatt tiltak og veiledet frivillige. Som masterstudent opplevde jeg at nesten hver eneste forelesning lærte meg noe nytt jeg kunne bruke. Erfaringene jeg har gjort meg har også vist seg å være relevante for arbeidslivet. Dette fikk jeg bekreftet da jeg gjennom masterprogrammet hadde praksis i et konsulentfirma. Situasjonene jeg hadde vært borti som frivillig viste seg å ligne de jeg møtte i praksis som konsulent.

Studietiden byr på mye mer enn bare forelesninger og kollokvier. Om du vil være musiker, gründer, journalist, bartender, religiøs, fadder, veileder, trener, skuespiller, studentpolitiker, lydtekniker, festivalarrangør, aktivist eller kursholder, har du muligheten. Ikke bare får du gjort spennende ting du kan putte på CVen, du får også møtt mange fine folk.

– Mikkel Berg Strømstad

HVA KAN JEG BLI MED EN PSYKOLOGIUTDANNING?

For noen virker det opplagt hva de kan bruke psykologiutdanningen sin til, men det gjelder absolutt ikke for alle. Derfor ønsker jeg å adressere de tre spørsmålene jeg oftest får, om hvilke muligheter psykologiutdanningen gir:

• Hva er forskjellen mellom bachelor, master og profesjonsstudiet?
• Hva kan jeg gjøre etter å ha fullført en bachelorgrad i psykologi?
• Hvilke arbeidsmuligheter har jeg etter å ha fullført en bachelor eller master i psykologi?

Hva kan jeg bli med en psykologiutdanning?
Foto: Privat

Uavhengig av om du skal studere profesjon, bachelor – eller master er det viktig å påpeke at psykologikompetanse er sterkt etterspurt i arbeidsmarkedet – nettopp fordi det er et studie som omhandler mennesker, noe som er viktig i dagens arbeidsmarked. Dette, samt metodekunnskaper gir deg et sterkt fortrinn i arbeidsmarkedet.

Jeg skrev i 2013 innlegget «Grenseløse muligheter«, der jeg tar for meg hva tidligere studenter –alumni jobber med etter en fullført psykologiutdanning, samt hvordan psykologikompetansen er relevant for arbeidsmarkedet. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å lese dette innlegget, slik at du kan få en bedre forståelse for nettopp hvorfor psykologiutdanningen i seg selv er nyttig, og attraktivt for arbeidsmarkedet.

For de som skal studere profesjonsstudiet er det enkelt å tenke «jeg skal bli psykolog og behandle syke mennesker». På et vis har du rett. Fullført profesjonsstudiet gir deg tittelen cand.psychol, som leder deg til en autorisasjon til å arbeide som psykolog. Allikevel betyr det på ingen måte at du begrenser deg til kun å behandle syke mennesker med denne utdanningen. Med profesjonsutdanningen har du gode arbeidsmuligheter etter fullført utdanning, da det er stort mangel på psykologer i Norge. Psykologer arbeider på alt fra sykehus, poliklinikker , DPS, private helsehus, NAV, rehabiliteringsinstitusjoner med mer. I tillegg er samfunnet vårt i stadig endring, og man ser at psykologkompetansen er etterspurt i stadig nye arenaer. I tillegg til ulike former for behandlingsvirksomhet jobber også psykologer i konsulentvirksomheter, organisasjon – og ledelsesutvikling i bedrifter, og innen undervisning og forskning. Sistnevnte vil se en rekke eksempler på ved universitetet.

Linjeforeningen for profesjonsstudiet, Psykolosjen har intervjuet en rekke ferdigutdannede psykologer. Jeg vil anbefale deg å lese intervjuene på deres nettsider, for et bedre innblikk i hvor bredt spekter arbeidshverdagen deres favner http://www.psykolosjen.no/intervjuer

Som jeg nevnte i innlegget ”Grenseløse muligheter”, er situasjonen litt annerledes for de med en bachelor eller master i psykologi. Vi får ingen profesjonstittel, og må dermed vise til graden og kompetansen man besitter. Mens en bachelor og master i statsvitenskap, kan kalle seg statsviter, og en med bachelor eller master i filosofi, kan kalle seg filosof. Vi med en bachelor eller master i psykologi kan ikke kalle oss psykologer. Videre er det et problem at enkelte er av oppfatningen at psykologi er et kompetanseområde som kun dreier seg om behandlingen av syke mennesker, hvilket gjør at de er usikre på hvilken kompetanse vi besitter.

Selv har jeg blitt møtt med følgende mer enn en gang

Hva studerer du?

–       Jeg studerer psykologi.

–       Så du skal bli psykolog? Analysere syke mennesker?

–       Nei, jeg tar en bachelorgrad. Jeg skal ikke bli terapeut.

Dette ender ofte med stillhet i andre enden, eller spørsmålene «men hvis du ikke blir psykolog, hvorfor studerer du da psykologi? Og hva skal du egentlig jobbe med? ”

Det vi kan vise til derimot er kompetansen vi besitter via vår grad. Jeg har gått litt inn på dette tidligere, i innlegget «Hva er en psykologistudent?».

Så hva er egentlig forskjellen mellom profesjonsstudentene, som studerer til å bli psykolog, og bachelor og masterstudentene som har psykologikompetanse? I motsetning til profesjonsstudentene lærer bachelor og masterstudentene om normalpsykologien i motsetning til abnormal psykologien – hvilket enkelt kan oversettes til sykdomslære. Den ene kan ikke eksistere uten den andre. Jeg har prøvd å forklare dette for andre en rekke ganger, og har kommet fram til følgende analogi. En pilot kan ikke bli en pilot hvis han bare lærer om flyulykker, årsakene til flyulykker, hvor ofte det oppstår, hvordan man unngår flyulykker, og hvordan man reagerer dersom flyulykker oppstår. En pilot må forstå flyet i sin helhet, for å manøvrere det og operere det – og kunne fly fra en destinasjon til en annen. På lik linje trenger man kompetanse om mennesket utover sykdomstilstanden. Man trenger kunnskap om normalpsykologien, for å forstå mennesket i sin helhet. For å forstå hva som er abnormalt, må man også forstå hva som er normalt. Normalpsykologien tar for seg spørsmål som: Hvordan utvikler mennesket seg gjennom livsløpet? Hvordan forekommer sosiale interaksjoner mellom mennesker? Hvordan fungerer vi i grupper? Hvordan fungerer menneskets kognisjon? Hvilke biologiske forutsetninger har man for at menneskelig fungering kan oppstå? Hvordan utgjør dette, og påvirker menneskets psyke? Hvordan blir menneskets personlighet dannet, og hva er egentlig personlighet? Dette er spørsmål du kommer til å ta for deg, og lære mer om det første året på psykologisk institutt, og som du også kan velge å fordype deg videre i, med psykologi II emnene.

HVA SLAGS KOMPETANSE VIL DU BESITTE MED EN BACHELORGRAD, ELLER EN MASTERGRAD I PSYKOLOGI?

En bachelorgrad i psykologi gir deg breddekunnskap i psykologi. Med andre ord får man kunnskap om basalemnene i psykologi: Utviklingspsykologi, personlighetspsykologi, sosialpsykologi, biologisk psykologi, og kognitiv psykologi. Dette kan du også fordype deg videre i, med Psykologi II emner, hvis du ønsker det. Videre kan du velge å ta psykologiemnene ”Arbeids – og organisasjonspsykologi”, ”Medienes publikum”, og ”Psykologiske perspektiver på læring og ferdighetsutvikling” i breddeåret ditt (3. og 4. semester), dersom du vil ha mer psykologikompetanse enn det som er obligatorisk i bachelorgraden.

I tillegg gir bachelorgraden deg kunnskap om forskningsmetode via emnene ”Psykologiens metodologi”, ” Statistikk og kvantitative forskningsmetoder”, ”Kvalitative forskningsmetoder”, og ”Forskningsdesign”.

Bacheloroppgaven blir skrevet som en del av et forskningsprosjekt som blir ledet av vitenskapelige ansatte ved Psykologisk institutt. Selv var jeg med på et forskningsprosjekt i arbeids- og organisasjonspsykologi ledet at Ingrid Steen Rostad og Sylvi Thun. Dette er en verdifull læringsprosess, der man lærer seg å skrive en større vitenskapelig oppgave, og setter teorien man har lært tidligere ut i praksis.

(Jeg har skrevet mer om dette i «en innholdsrik bachelorgrad» MERK: studieprogrammet har endret seg noe etter 2013, men emnene PSY1010-PSY1017, PSY2012-PSY2016, og PSY2017, PSY2018 er det samme).

En bachelor eller mastegrad i psykologi er en generalistutdanning. På lik linje med med andre samfunnsvitenskapelige disipliner får man god skriftlig kompetanse, man lærer å presentere, analysere og fremstille komplekse problemstillinger. Man lærer seg å kritisk tenkning – ved å kunne tenke overordnet, se sammenhenger, konsekvensvurdering og strategisk tenkning. Dette er hjørnesteinen i hva man lærer ved høyere utdanning, og gjør at du skiller deg fra en person uten fagkompetanse. Spesielt for psykologiutdanningen er kompetansen om mennesket. Og kunnskap om mennesket vil det alltid være et behov for uavhengig av arbeidssituasjon – så lenge det er mennesker som interagerer på arbeidsplassen.

Som student ved en høyere utdanningsinstitusjon lærer du mye om deg selv, og gjør at du alltid vil være i utvikling rent faglig. På videregående leste du pensum som ble gitt deg. På universitetet lærer du hvordan du lærer – hvordan du selv uten rettledning fra andre kan finne fram til ny kunnskap og stille deg kritisk til dette. Dette er muligens den viktigste kunnskapen du vil bære med deg videre inn i arbeidslivet senere. Kunnskapen du finner i bøkene vil på et eller annet tidspunkt bli utdatert. I arbeidslivet må du selv finne ut av problemstillinger og utfordringer bøkene på universitetet aldri forbereder deg på. Det er hvorvidt du har evnen til å erverve deg ny kunnskap som avgjør om du er i stand til å utføre jobben din på en god måte eller ikke. På universitetet lærer du også å arbeide selvstendig – det er lite som er fastsatt i studiehverdagen, så du må organisere eget arbeid på egenhånd i stor grad. Du lærer deg å ta initiativ og være selvgående i arbeidshverdagen. Dette er viktige egenskaper arbeidsgivere søker hos sine arbeidstakere.

Med andre ord, vil du med en fullført bachelorgrad ha mye kunnskap, kompetanse og erfaring med deg videre, som gjør at du blir ettertraktet i arbeidsmarkedet. Med en bachelorgrad i psykologi, har du en fullverdig grad innen høyere utdanning. Man kan faktisk velge å ikke studere videre etter dette, og fortsatt få arbeid etter fullført utdanning. Jeg vet det går diverse rykter om at du ikke får jobb med hverken en bachelor eller mastergrad i psykologi.  Disse ryktene kunne ikke ta mer feil.

HVA KAN JEG GJØRE ETTER Å HA FULLFØRT EN BACHELORGRAD I PSYKOLOGI?

Man kan også se på bachelorutdanningen som en vei som leder til en mastergrad. Etter en fullført bachelor i psykologi, kvalifiserer man til opptak på følgende masterprogram ved NTNU: http://www.ntnu.no/studier/bpsy/masterprogram. I tillegg kvalifiserer du til en rekke masterprogram ved andre utdanningsinstitusjoner i inn- og utland.

Der bachelorutdanningen gir deg breddekunnskap i psykologi, gir masterutdanningen deg en spissere kompetanse som forbereder deg på arbeidslivet. På NTNU har vi to masterprogram i psykologi: Arbeids – og organisasjonspsykologi, og Læring- hjerne, atferd og omgivelser.

Masterprogrammene gir deg en bredere introduksjon til forskningsmetode, og muligheten til å spisse kunnskapen din om et område av psykologien du syntes er spennende. Når du skriver masteroppgaven lærer du å utvikle og gjennomføre et eget forskningsarbeid gjennom de to siste semestrene på masteren.

Arbeids- og organisasjonspsykologi gir handler om mennesker i arbeid og organisasjoner, og hvordan man via psykologisk kunnskap kan skape et bedre arbeidsliv. I 2. semesteret har du også praksis hos en organisasjon eller bedrift.

Læring- hjerne, atferd og omgivelser gir deg mer kompetanse om både teoretisk og anvendt psykologi, og hvordan mennesket lærer i bred forstand. Studieprogrammet gir deg muligheten til å spesialisere deg i det du syntes er mest interessant tidlig i studieløpet.

HVILKE ARBEIDSMULIGHETER HAR JEG ETTER Å HA FULLFØRT EN BACHELOR ELLER EN MASTER I PSYKOLOGI?

En god andel av stillingsutlysningene søker ”personer med høyere utdanning” til sine stillinger. Disse stillingene kvalifiserer dermed både de med en bachelorgrad og en mastergrad i psykologi til. Dersom du med en bachelorgrad har praktisk kompetanse på området, for eksempel via relevant erfaring fra sommerjobb eller deltidsjobb, vil dette kunne gi deg et fortrinn i søkerbunken.

Psykologiforbundet  er en forening som jobber for å fremme anvendelsen og integrasjonen av psykologisk fagkunnskap i samfunnet. I fjor utga de Karriereundersøkelsen 2014. Per dags dato gjelder undersøkelsen kun de med mastergrad i psykologi, og man har dessverre ikke tilsvarende kartlegging for de med bachelorgrad i psykologi. Allikevel kan Karriereundersøkelsen gi noen indikasjoner på hvilke muligheter man har i arbeidslivet, med en psykologiutdanning.

Karriereundersøkelsen 2014 viser at 26,7% av deltagerne i undersøkelsen hadde skrevet arbeidskontrakt før de hadde fullført mastergraden, 26% en måned etter fullført grad, og 12% innen 3 måneder etter fullført grad. (Psykologiforbundets Karriereundersøkelse 2014, side 9). 65% startet sin første jobb i offentlig sektor, mens 28% startet i privat sektor (Side 10).

1/3 av respondentene jobbet innen forskning og undervisning, som vitenskapelig assistent, stipendiatstilling, førsteamanuensis, universitetslektor, forskningsleder, og professor. 2/3 av respondentene jobbet innen konsulent eller rådgivervirksomheter, som førstekonsulent, personalkonsulent, pedagogisk- psykologisk rådgiver, HR- rådgiver, HMS- rådgiver, sikkerhetsrådgiver, seniorrådgiver og organisasjonskonsulent (Side 11).

Til slutt viser Karriereundersøkelsen at ”40% av respondentene opplever psykologiutdannelsen som veldig relevant i første jobb, og nesten samtlige (nærmere 80%) sier at utdannelsen er relevant” (Side 13).

Med andre ord, tror jeg vi kan legge myten om at man ikke får relevant arbeid etter fullført utdanning i psykologi død for godt.

Selv om man per dags dato ikke har konkrete tall å vise til, vet man at dette også er tilfelle for bachelorstudentene. Alt handler om å vise til, og selge den kompetansen man har som arbeidssøker. Med en bachelorgrad i psykologi kvalifiserer du til alle stillingsutlysninger som søker personer med høyere utdanning. En klar fordel med å ha en bachelor i psykologi ved NTNU, er at du vil ha tung metodekunnskap med 30 studiepoeng i metode, samt en bacheloroppgave på 22,5 studiepoeng. Dette er betraktelig mer metodekunnskap enn de fleste andre bachelorgrader innen andre samfunnsvitenskapelige fag.

28% av respondentene i masterundesøkelsen peker på at forskningsmetode er emnene som oppleves som mest relevant for arbeidslivet (Karriereundersøkelsen 2014, side 6). Med andre ord, er det over en fjerdedel av de som har fullført en mastergrad i psykologi, og nå er i arbeidslivet, som fremhever at metodekunnskapene har vært noe av den viktigste kunnskapen de tar med seg inn i arbeidslivet. Her er det viktig å huske at kompetansen man får i mastergraden bygger på kompetansen man ervervet i bachelorgraden. Mastergraden gir deg 15 studiepoeng mer metodeemner, men allikevel er mye av metodekunnskapene også ervervet på bachelorstudiet. Med andre ord, vil metodekunnskapen dine også være et sterkt salgspunkt for deg som arbeidssøker med en fullført bachelorgrad i psykologi.

Allikevel er det viktig å huske at psykologikompetansen du besitter også har en egenverdi. Alle samfunnsvitenskapelige fagområder har en egen unik vinkling på hva mennesket er, alene, i grupper og i samfunnet. Med andre ord, har statsvitere, pedagoger, sosiologer og andre faggrupper sin unikhet i hva slags fagkunnskap de besitter. Unikt for psykologien er fokuset på menneskets atferd og opplevelser, og indre prosesser. Psykologisk kompetanse er i dag sterkt etterspurt i arbeidsmarkedet, både alene og i kombinasjon med andre utdanninger. Dermed vil psykologikompetansen du har med deg, alltid være nyttig og vil kunne gi deg et fortrinn i en jobbsøknadsprosess.

I tillegg til kompetansen man besitter via en fullført grad, vil faktisk arbeidserfaring gi deg et sterkt fortrinn i en søkeprosess. Masterundersøkelsen viser at «En storandel av masterstudentene i psykologi jobbet ved siden av studiene (52,7%). 36,8% jobbet i perioder. Videre viser undersøkelsen at 33,9% jobbet i en relevant stilling ved siden av studiet, mens 25,5% anså sin stilling som delvis relevant. (Karriereundersøkelsen 2014, side 6). Som jeg nevnte tidligere i innlegget, vil det å ha relevant arbeidserfaring definitivt kunne gi deg et fortrinn i søkerbunken. Dermed anbefaler jeg deg å søke frivillige verv, sommerjobber og deltidsjobber du anser som relevant i løpet av studietiden.

Jeg håper du nå har et noe klarere bilde av hva du kan gjøre bli med en psykologiutdanning, hvilken kompetanse du vil besitte, og hvilke arbeidsmuligheter du vil ha senere. Å studere psykologi er utrolig spennende, og åpner for mange muligheter etter fullført utdanning – Din studiehverdag og karrieremuligheter blir hva du gjør det til.

– Linn Braaten

GJESTEINNLEGG: SUSANNE BJØRGE FORTELLER OM RELEVANSEN AV DELTIDSJOBB OG VERV

 

Nidarosdomen
Foto: Susanne Bjørge/privat

Psykologistudier, deltidsjobb og verv? Ja takk!

Ikke noe for deg tror du? Det blir kanskje litt for travelt? Ja det kan det være, men jeg vil gjerne forklare deg hvorfor det er relevant og viktig (og gøy!) å ha noe å gjøre ved siden av studiene.

I høst begynner jeg på master i arbeids- og organisasjonspsykologi og hvordan ville det gått om jeg tok fatt på denne utdanningen uten et fnugg av erfaring fra arbeidslivet selv? Etter flere ekstrajobber opp gjennom årene har jeg i praksis fått sett og erfart mye av det jeg har lest om i pensum på arbeidsplassen: God ledelse, dårlig ledelse (uheldigvis), konflikter, hvordan jobbe effektivt, team-arbeid for å nå et felles mål, og hvordan det er å jobbe selvstendig. Og om jeg fullfører masteren og ønsker jobbe med for eksempel organisasjonsutvikling, psykososialt arbeidsmiljø eller lederutvikling så er dette erfaringer gull verdt å ha!

Men du lurer kanskje på hvilke stillinger jeg har fått som student og om det er relevant for studieretningen min? Jeg vil si at alt er relevant! Jeg er vant med et hektisk miljø etter å ha jobbet i ferskvare over flere år. Gjennom arbeid i omsorgsbolig har jeg lært å være tålmodig i tillegg til å jobbe nært inn på mennesker. I de ulike vervene jeg har hatt har jeg lært å samarbeide med flere personer for å nå et felles mål. Dette er egenskaper jeg kanskje ikke ville ha utviklet om det ikke var for at jeg tok på meg å jobbe i tillegg til studiene. Det føles kanskje ikke alltid så relevant der og da, men det er mye kunnskap å hente ved å ta et tilbakeblikk på hva jeg har lært gjennom de ulike stillingene.

Når det gjelder verv så var det noe av det første jeg meldte meg til etter fadderuken. Jeg har lært at å engasjere seg både er viktig og gøy på samme tid! Som frivillig markedsfører i det studentdrevne ”Psykologisk Tidsskrift” har jeg fått jobberfaring, nettverk og gode venner for resten av livet! Videre har jeg hatt verv på Studentersamfundet, og det lille jeg gir som frivillig får jeg mye tilbake for både sosialt og erfaringsmessig! I vervene har jeg jobbet seriøst sammen med andre for å få til gode resultater, samtidig som vi er gode venner som gjerne drar på hyttetur sammen eller tar en fest når anledningen byr seg!

Jeg tror at erfaring fører til at du lettere kan få drømmejobben når den plutselig lyser mot deg. Selv begynner jeg i en mer relevant og veldig spennende jobb til høsten, og jeg vet at den hadde jeg ikke fått uten nettverk, erfaring og det å kunne vise til at jeg har vært engasjert og tatt på meg ekstra arbeid i tillegg til studiene opp gjennom årene. Veien videre og hvor jeg ender opp som ferdigutdannet er uviss, men det som er klart er at disse erfaringene vil påvirke i positiv retning!

Så samma om du går årsstudium, bachelor eller profesjonsstudiet i psykologi! Finn deg en jobb eller et verv på si. Det gir deg verdifulle erfaringer og vennskap (og selvfølgelig ekstra cash så du kan unne deg litt luksus på fridagene inn i mellom!).

Do it!

– Susanne Bjørge.

Susanne skrev et innlegg i fjor om livet som bachelorstudent. Du kan lese innlegget HER

GJESTEINNLEGG: ANNELISE DYRLI FORTELLER OM SIN MASTER I LÆRING – HJERNE, ATFERD, OG OMGIVELSER

Annelise Dyrli
Foto: Privat

Master i psykologi, retning: Læring – hjerne, atferd, omgivelser

Jeg begynte med master i psykologi høsten 2013, som andre kull innenfor denne retningen. For meg var det ikke noe tvil om at det var denne veien jeg ville gå. Tittelen på masterretningen tilsier at den er svært bred, og dermed åpner for mange muligheter; Master i psykologi, studieretning Læring – hjerne, atferd, omgivelser skal gi en grundig vitenskapelig skolering i psykologi, både teoretisk og anvendt. Masterstudiet vil ha et hovedfokus på læring i en bred forstand. Mekanismene som er involvert i utviklings- og læringsprosessen vil bli belyst ut ifra et biologisk, kognitivt, sosial- og utviklingspsykologisk perspektiv. ntnu.no/studier/mlhaopsy

Selv om dette kan gjøre det noe diffust og uklart, har jeg satt stor pris på valgfriheten som følger. I min masteroppgave ønsker jeg å gå inn på eldres helse. Dette er et stort forskningsområde, hvor psykologien kan flettes inn på flere måter.

Ved å ta en master i læring – hjerne, atferd, omgivelser, kreves det at man blir mer selvstendig enn man har vært gjennom bachelorstudiet. Masteren er veldig teoretisk, så det er en fordel at man er glad i å lese! På den lyse siden får man velge store deler av pensum selv. Her er det minimalt med undervisning, men til gjengjeld får man tidlig valgt seg en veileder som man har resten av studieløpet. Dette er en god mulighet til å knytte kontakter og få gode råd fra noen med en del erfaring innenfor forskning.

Et godt tips hvis man i fremtiden ønsker å ta en doktorgrad, er å skaffe seg en jobb som studentassistent for en professor som driver forskning. På den måten får man verdifull og praktisk erfaring, samtidig som man kan knytte arbeidet direkte opp mot en eventuell masteroppgave.

– Annelise

Annelise skrev også et blogginnlegg i fjor om å være ny student og hva som fikk henne interessert i psykologifaget, som du kan lese HER

HVA ER EN PSYKOLOGISTUDENT?

Nå som du skal starte opp på psykologistudiet, lurer du sikkert på hva det faktisk vil si å være psykologistudent, og hva du kommer til å lære på studiet. Jeg tror at alle har et inntrykk av hva psykologien som fagfelt er, enten man har personlig erfaringer via for eksempel valgfag på videregående, bøker man har lest, eller diverse medier og tv-serier som framstiller psykologien. Disse inntrykkene er nok ikke bestandig korrekte, hvilket jeg skal komme tilbake til.

Felles for de ulike studieretningene er at man lærer om menneskets kognisjon, sosiale prosesser og interaksjoner, utvikling, og biologiske påvirkninger til menneskets fungering. Forskjellen er at profesjonsstudentene også fokuserer på abnormalpsykologien, og hvordan man behandler og forebygger psykiske lidelser, og bruker en betydelig del av studietiden med kliniske fag.

Hva det gjelder enkeltindividene, kan jeg banalt si at uavhengig om du studerer årsstudium, bachelor, master eller profesjon, er felles for psykologistudenter at man har en interesse av å studere og forstå mennesket. Utover dette er nok psykologistudenter like varierte som befolkningen ellers. Jeg har i allefall ennå ikke funnet noen andre markører som tilsier at jeg kan ta en stor kam og benevne oss på en mer generell måte.

Men hva skiller oss, psykologistudenter fra andre mennesker, som også har kunnskap om mennesket gjennom daglige sosiale interaksjoner og erfaringer? Alle kan «litt psykologi», fordi vi omgås andre mennesker – men å studere psykologi er noe helt annet. Psykologien som fagfelt handler om å gå vekk fra synsing og antagelser, til å studere mennesket på en vitenskaplig måte. Og vitenskapelig er nøkkelordet. For å studere mennesket må skje på en systematisk måte, slik at man faktisk kan kalle det vitenskaplige funn.

Den generelle befolkningen antar en rekke ting. For eksempel har vi alle hørt at «like barn leker best» om par, men også at «motsetninger tiltrekker hverandre». Kan begge disse antagelsene være korrekt, og i såfall hvordan og hvorfor? Og hvordan studerer man slike fenomener på en vitenskaplig måte? Psykologisk forskning tilsier at like barn leker best i langvarige forhold. Dvs. i forhold av god kvalitet og varighet har parene som regel like personlighetstrekk, og de blir også likere hverandre etter å ha tilbragt mye tid sammen. For kortvarige forhold kan det stemme at motsetninger tiltrekker hverandre, men det danner altså ikke grunnlaget for langvarige og lykkelige forhold.

Metoden for hvordan man faktisk utfører denne typen forskning kommer du til å lære allerede første semesteret i emnet «Psykologiens metodologi». Men, det er en grunn til at man har 22.5 studiepoeng forskningsmetode i en bachelorgrad i psykologi (hvilket nesten tilsvarer et halvår av tre år til sammen) + 22.5 studiepoeng bacheloroppgave hvor man skal bruke kunnskapen man har ervervet i metodefagene, og skrive en selvstendig oppgave. På masternivå lærer man enda mer, og man får mulighet til å forske på egenhånd.

Som du sikkert forstår, er det mye kunnskap som ligger bak forståelse av forskning og utførelse av god forskningsmetode, hvilket er grunnpilaren i all psykologisk forskning. Så med andre ord, gir universitetsutdannelsen deg en forutsetningen og kunnskap til å forstå mennesker og verden rundt oss, på en annen måte de uten universitetsutdannelse har. Vi lærer da tross alt noe de 3-5 årene vi er her. Som universitetsstudent lærer man å være kritisk til informasjonen vi omgir oss med. Vi lærer forskjellen på god vitenskaplig forskning, og «søppelforskning» fra diverse tabloider. Vi lærer å innhente informasjon og bearbeide den og fremstille den på systematisk vis. På denne måten kan man skille mellom hva som er å gi gode råd, veiledning eller behandling i tråd med hva man kan påvise at faktisk er korrekt, kontra å gi velmenende råd, som kanskje ikke fungerer. Eksempelvis vet man mye om hvordan man kan tilrettelegge for å forhindre langtidssykemelding på arbeidsplassen, hvilke tiltak man kan utføre for teambuilding i en bedrift, og hvilke intervensjoner i behandling av pasienter som har bevist effekt, i motsetning til alternative behandlingsformer som bønn eller aromaterapi, som ikke har beviselig dokumentert effekt. På denne måten vil psykologistudenten – uavhengig av studieløp, være mer enn en person som gir råd og omsorg, men en person som basert på generell faglig kunnskap om mennesket, samt kritisk forståelse vil kunne gi konstruktive tilbakemeldinger på hvordan man kan løse ulike problemstillinger. Man er altså en fagperson, med psykologikompetanse. Av nettopp denne grunnen er psykologistudenter svært ettertraktet i arbeidsmarkedet. Vi har en helt spesiell kompetanse om menneskelig fungering, med et perspektiv man ikke finner i andre fagfelt.

En ganske treffende meme om hvordan tilværelsen som psykologistudent noen ganger føles.

Bildet som jeg har illustrert av fagfeltet psykologi, er nok langt unna den gjengse oppfatningen av hva man faktisk studerer når man studerer psykologi. Ofte har folk inntrykket av at jeg studerer enten Freud, eller sykdomslære i form av angst, depresjon og tyngre sinnslidelser, eller gjerne en kombinasjon av disse to. Jeg opplever ofte at folk blir genuint overrasket når jeg sier at jeg har statistikk og biologi i utdanningen min. I tillegg har folk store problemer med å skille mellom profesjonsstudiet og bachelor/masterstudiet. For hvis jeg ikke blir psykolog, hva blir jeg egentlig da? Og når du bare kan sykdom, men tydeligvis ikke behandling, hva blir du da…? Og hva kan du egentlig arbeide med? De forstår ikke at psykologikompetansen er så mye mer, og at 3/4 av Psykologisk institutt er ikke-kliniske studenter. Jeg kunne lagt ut i det vide, og brede om bredden av psykologisk forskning, og faglig samfunn- og arbeidslivsrelevans, men det enklest er kanskje å henvise til Psykologisk institutts egen facebookside https://www.facebook.com/PsykologiskinstituttNTNU . Der legges det med jevne mellomrom ut linker til psykologisk forskning fra NTNU i media, hvilket gir et raskt innblikk i hva psykologisk forskning kan være. Eksempelvis er arv/miljø debatten, konsekvenser av sosiale medier, barns utvikling, arbeidsmiljøloven, kognitiv kapasitet, og prevensjonsvaner noen av områdene som har vært aktuelle den siste tiden. Det er kanskje et stykke unna det man opprinnelig tenkte om å sitte i et terapirom med en pasient? På bloggen finner du også innlegg om de ulike forskergruppene på Psykologisk institutt:

– Forskergruppen Evolutionary Psychology and Individual Differences https://virtuellkatarsis.wordpress.com/2013/08/11/gjesteinnlegg-leif-edward-ottesen-kennair/

– Forskningsgruppen Consumption, environment and traffic https://virtuellkatarsis.wordpress.com/2013/08/07/gjesteinnlegg-christian-klockner/

– Center for Safety and human factors

https://virtuellkatarsis.wordpress.com/2013/07/26/gjesteinnlegg-kari-laumann/

Jeg tror som sagt noe av årsaken til denne feiloppfatningen kommer av hvordan enkelte medier framstiller fagfeltet, der kvaliteten og realismen i hvorvidt de faktisk presenterer et reelt bilde av psykologien som fagfelt er sterkt varierende. Hvilket ofte fører til frustrasjon for undertegnede. Jeg tilskriver noe av årsaken til diverse komiserier som Chuck Lorres «Two and a Half Men» og «The Big Bang Theory», som absolutt er morsomme, men som ofte harselerer med psykologifaget og lar karakterer som «Rose», Harper-familiens ”psykolog” og Leonards mor representere en veldig Freudansk-komisk tolkning av fagfeltet, hvor man bruker avdanket psykologikunnskap fra 50-tallet til å gjøre komiske poeng, hvorpå karakterne også i seg selv er noe sære, eventuelt tilfredstiller en diagnose eller tre selv. Men det skal sies at mediene ikke bare er dårlige på å framstille psykologien. Heldigvis finnes serier som «Sopranos» og «In Treatment», som framstiller oss relativt korrekt, dog kun fra et klinisk perspektiv. Noe av ansvaret for at bredden i fagfeltet ikke kommer godt nok fram må vi også ta selv, da vi kanskje er for dårlige til å formidle hvor bredt psykologien favner til omverdenen. Jeg tar dette som en utfordring og oppfordring til at vi som dagens psykologistudenter og framtidige fagpersoner kan endre i positiv retning.

Dog har vi innenlands kommet stadig mer på banen, med program som «Folkeopplysningen» og «Typisk deg» som tar for seg en rekke populærvitenskaplige temaer, og bringer det til massene. Så dersom du vil ha en sniktitt på psykologifaget allerede før semesterstart, er disse programmene lett underholdning med faglig relevans som jeg varmt kan anbefale.

Dersom du vil ha et kjapt innblikk i kritisk tenkning som en preview til forskningsmetode i sommerferien, kan jeg også anbefale å lese boken «Placebodefekten» av Gunnar Tjomli. Jeg syntes Tjomli klarer å forklare en del avanserte konsepter på en relativt folkelig måte. Boken tar for seg nødvendigheten av kritisk tenkning, og vitenskapelig dokumentasjon, og gir også et kjapt innblikk i blant annet psykologien som fagfelt. Eventuelt kan du ta en tur innom bloggen hans http://tjomlid.com/

Så, spørsmålet om hva en psykologistudent er, har ikke noe kort svar, eller passende stereotyper for illustrasjon. Psykologistudenten kan være så mangt, og favner bredt innen alle spektere, fra personlighet, preferanser, karrieredrømmer, til interesseområder. Men det er den akademiske kompetansen om mennesket som står sentralt hos alle psykologistudenter. Jeg håper du nå har fått et litt bedre innblikk i hva psykologistudiet handler om, og hvilke muligheter det gir. Jeg kan garantere deg at det er spennende, og vil gi deg en rekke a-ha opplevelser allerede de første ukene. Som garvet student finner jeg fortsatt nye temaer som gjør meg gira, og gir meg lyst til å lære mer. Det å være universitetsstudent er en ganske unik tilværelse, hvor du virkelig kan bedrive selvrealisering og studere det du syntes er mest spennende og givende!

PS: I tråd med god bloggetikk vil jeg påpeke at jeg på ingen måte prøver å benytte snikreklame i dette innlegget, eller ønsker å sverte verkene til Chuck Lorre. Jeg er stor fan av The Big Bang Theory, men realismen av psykologikunnskapen kommer derimot til kort.

– Linn Braaten

GJESTEINNLEGG: INGRID FJELD

Ingrid Fjeld
Foto: Privat

Jeg går master i Arbeids- og Organisasjonspsykologi, og skal nå begynne på det siste året i min utdanning. For å være helt ærlig er jeg litt usikker på hvordan jeg endte opp med akkurat denne utdanningen. Det begynte med at jeg tok psykologi som valgfag på videregående, og syntes det var interessant. Interessen for faget ble til en bachelor. Da den var fullført, valgte jeg å gå videre med utdanningen min. Dette bl.a. for å kunne stille sterkere på arbeidsmarkedet senere. Jeg vurderte en stund å bli psykolog, men etter å ha snakket med ulike personer, fant jeg ut at dette ikke var retningen for meg. Jeg søkte meg da inn på master i Arbeids- og organisasjonspsykologi. Grunnen til at valget falt på akkurat denne masteren, var at jeg på bacheloren hadde hatt et fag ved samme navn, og jeg husker at jeg i løpet av faget flere tenkte ganger at; ”Dette kunne jeg tenkt meg å lære mer om”. Ett av de temaene som ble tatt opp i det faget, og som kanskje engasjerte meg mest, var ledelse, og det er også det temaet jeg nå har valgt å skrive masteroppgave om. Bakgrunnen for dette valget er relatert til at jeg i fremtiden ser for meg, og ønsker å jobbe med, leder- og organisasjonsutvikling.

Så hva lærer man egentlig på Masteren i arbeids- og organisasjonspsykologi? I løpet av masteren tilegner seg kunnskap på ulike områder. Målet er å tilegne seg en generell kunnskap rundt arbeidslivet, regler og retningslinjer innenfor dette, hvordan organisasjoner fungerer, og ikke minst hvilke faktorer som kan påvirke ulike aspekter ved organisasjoner og arbeidslivet. Hva skaper et godt arbeidsmiljø, og hvordan påvirker folk hverandre på ulike nivåer innenfor en organisasjon. Dette er kunnskap en kan anvende så og si uansett hvor man ønsker å jobbe senere, og den gir dermed mange jobbmuligheter. Masteren er i utgangspunktet mye rettet mot forskning, og noe av hovedkunnskapen og fordelene man får ved å gå en slik master, er kunnskapen en tilegner seg innenfor metodefagene, for ikke å snakke om evnen til å tenke kritisk. I forhold til spesifikt hva en lærer, kan dette til en viss grad reguleres selv. Hvert fag har selvfølgelig sin egen litteratur som en skal igjennom, men noen av fagene har også selvvalgt pensum på et gitt antall sider. I mange av fagene velger du selv problemstilling til de ulike oppgavene, noe som gjør at du i stor grad selv velger hvilke temaer du ønsker å fordype deg i. Jeg valgte for eksempel å skrive en oppgave om ledelse, for videre å kunne fordype meg i det temaet før masteroppgaven. Når en begynner på denne masteren kan det derfor være lurt å tidlig tenke på hva en ønsker å skrive masteroppgave om, slik at en kan få et tidlig innblikk i temaet.

Noen av dere som skal begynne på masteren nå til høsten, har kanskje noen spørsmål rundt praksisfaget på studiet. Dette faget ble gjennomført på masteren for første gang våren 2013. Studentene fikk da være ute hos ulike bedrifter over en periode på 3 måneder, hvor de gjennomførte ulike arbeidsoppgaver. Typen oppgaver varierte fra bedrift til bedrift, men alle var relatert til områder som studentene har mulighet til å jobbe innenfor etter endt utdanning. I tillegg til å gi en relevant arbeidserfaring, gir faget også muligheten til å finne ut hva en kan tenke seg å jobbe med etter endt utdanning, og det gir en liten smakebit på arbeidslivet. For dere som begynner på dette studiet til høsten vil det bli arrangert et seminar hvor elever fra 2. året vil fortelle litt om sine erfaringer fra praksisperioden, og det vil være mulighet for å stille spørsmål.

Noen av dere har kanskje hatt verv tidligere i studieperioden. Selv har jeg nå vært med i LiMP, Linjeforeningen for master i psykologi, i ett år. Vi i LiMP har arrangert forskjellige sosiale arrangementer, slik som hyttetur og julebord, men vi har også hatt faglige arrangementer. For meg har dette vært en kjempefin erfaring å ha med seg, og jeg kommer også til å fortsette til høsten. Om du også kunne tenkt deg å være med i linjeforeningen, er det bare å følge med i august/september. Da skal vi velge ut nye medlemmer. Ta gjerne en titt på Linjeforeningens hjemmeside, på http://limp.webs.com/, eller besøk oss på facebook.

– Ingrid Fjeld,

Leder for Linjeforeningen for Master i Psykologi.