Da jeg begynte på universitetet så studieoppbygningen til bachelorgraden litt annerledes ut. Det første semesteret hadde jeg exphil, historie, metode og kognitiv psykologi. Det mest interessante emnet det første semesteret var definitivt kognitiv psykologi. Det var spennende å lære om intelligens, hukommelse, persepsjon, språk og rasjonalitet, men det var ikke før andre semesteret jeg virkelig følte meg hjemme. Jeg synes biologisk psykologi, personlighetspsykologi og utviklingspsykologi var utrolig spennende, og følte at jeg endelig studerte psykologi på ordentlig! Men det var sosialpsykologien som skapte mest entusiasme, og der gløden virkelig traff. Jeg tror at det som gjorde at jeg syntes det var mest spennende, var at fagområdet var enkelt å anvende i mange ulike sosiale situasjoner. I de andre emnene var det ikke like lett å se det vi lærte om på pensum når jeg bevegde meg ute i verden, men sosialpsykologien kunne lett sees i dagliglivet. Det var veldig håndgripelig, og jeg kjente igjen det vi lærte i ulike situasjoner i hverdagen.
Jeg har alltid vært nysgjerrig på hvorfor mennesker handler som de gjør. Hvorfor noen blir ”sosiale sauer” som alltid følger strømmen og gjør det som er forventet av dem, hvordan holdninger og verdier dannes, og hvordan mennesker danner relasjoner.Sosialpsykologien forklarer menneskers sosiale atferd, og tar for seg hvordan folks tanker, følelser og atferd påvirker, og blir påvirket av andre mennesker rundt oss, og jeg følte at sosialpsykologien i stor grad besvarte en del av disse spørsmålene jeg hadde fundert på oppigjennom årene.
Emnet Sosialpsykologi 1 gir deg en forståelse for hvordan man studerer mennesker i sosiale situasjoner. Pensum beskriver blant annet klassiske sosialpsykologiske eksperimenter, som har gjort at vi har utviklet forståelse for hvordan ulike sosiale faktorer påvirker våre kognisjoner, følelser og handlinger.
Blant de mest kjente sosialpsykologiske eksperimentene er Standford Prison Experiment. Eksperimentet omhandlet de psykologiske effektene av å være fangevokter i et fengsel. Sosialpsykolog Philip Zimbardo lagde falske fengsler i kjelleren til Standfords psykologiavdeling, og fordelte 24 mannlige studenter tilfeldig mellom roller som fangevokter eller innsatt i fengselet. Sosialpsykologien forsøkte i dette eksperimentet å forklare hvilke sosiale faktorer som kan føre til at helt normale personer kan begå grusomme handlinger ovenfor andre medmennesker. Denne studien bryter med en rekke etiske prinsipper, og ville heldigvis aldri kunne vært gjennomført i dag, men vi ser eksempler fra virkeligheten fks når amerikanske soldater torturerte fanger i Abu Ghraib-fengslet i Irak.
Du kan se en kort dokumentar om eksperimentet her http://www.youtube.com/watch?v=sZwfNs1pqG0
Etter å ha fullført sosialpsykologi 1 syntes jeg fortsatt fagområdet var spennende og ville lære mer. Dermed tok jeg sosialpsykologi 2 i vår, for å lære mer sosialpsykologi. Emnet sosialpsykologi 2 bygger videre på kunnskapen fra sosialpsykologi 1, der man får en bredere kritisk forståelse for hvordan mennesket fungerer i sosiale omgivelser. Sosialpsykologi 2 er litt annerledes enn Sosialpsykologi 1. Emnet bygger videre på det man allerede har vært bort i Sosialpsykologi 1, men går det dypere i sømmene. Pensum består av en rekke forskningsartikler som forklarer ulike fenomener fra sosialpsykologien. I vår var vi blant annet gjennom seksuell trakassering, sosial rettferdighet og sosiale bevegelser, alturisme og prososial atferd, hvordan ulike språk påvirker hva vi tenker om oss selv og andre, og hvordan holdninger dannes.
Pensumartikler fra Sosialpsykologi 2.
Foto: privat
Det at pensum i hovedsak består av publiserte forskningsartikler gjør at utdanningen og undervisningen blir forskningsbasert i langt større grad, enn hva en pensumbok kan tilby. Pensumbøker blir fort ”utdatert” da de gjerne er går noen år mellom hver gang det kommer ny utgave, eller pensum blir oppdatert og byttet ut. Forskningsartikler derimot kan gjerne være rykende ferske, og nye av året. Dessuten gir forskningsartiklene deg en forståelse for hvordan man har kommet fram til nettopp denne kunnskapen. Man får et innblikk i forskningsmetoden, hvordan en forskningsartikler blir skrevet, og hvilke betraktninger man har tatt når man har nådd studiens konklusjoner.
Muligheten til å fordype seg mer i de ulike fagområdene er en av de klare fordelene med å studere bachelor i psykologi ved NTNU. Mange bachelorgrader krever andrefordypninger der man tar et år med enten frie emner, der man plukker emner fritt fra andre studieprogram etter eget ønske, eller tar et årsstudium fra et annet studieprogram, som for eksempel pedagogikk. Men med bachelorgrad i psykologi har man valgfrihet, og mulighet til å ta en fullverdig bachelor i psykologi, og fordype deg videre i psykologien med psykologi 2 emnene.
Basalemnene kognitiv psykologi, biologisk psykologi, sosialpsykologi, personlighetspsykologi og utviklingspsykologi har disse fordypningsmulighetene. Dette gjør at man lærer mer, og får større faglig tyngde innen psykologifaget. Man går fra en mer generell kunnskap, til en tilspisset breddekunnskap som også kan gi deg et fortrinn når du søker jobb siden. I tillegg gjør fordypningsmulighetene det enklere å søke videre studier i utlandet. Enkelte land krever at man har mer psykologifordypning enn PSY1000 emnene, metodeemnene Statistikk og kvantitative forskningsmetoder og Kvalitativ forskningsmetode, og bacheloroppgaven gir. Dermed åpner psykologi 2 emnene for flere muligheter etter at man har fullført bachelorgraden.
Personlig er jeg glad for at denne fordypningsmuligheten eksisterer, ettersom det ga meg muligheten til å bli bedre kjent med sosialpsykologien, og hvilke muligheter fagområdet kan tilby meg senere.
– Linn Braaten
Virtuell Katarsis 