Om du vil nå målene dine raskere, plasser deg i de riktige miljøene.

Har du noen gang blitt påvirket av faktorer utenfor deg selv? I så fall bør du vite at det er helt normalt; vi har alle blitt påvirket av våre familier, venner, og av det overordnede samfunnet som vi er en del av.

Det er ingen tvil om at miljøet vi befinner oss i påvirker vår atferd; og den sterkeste miljøfaktoren er andre mennesker. Noen ganger er vi bevisste på hvem og hva som påvirker oss, mens andre ganger blir vi påvirket av ting utenfor vår bevissthet. Dette er verdt å tenke på når du studerer.

Før jeg begynte på psykologistudiet, så kjente jeg relativt få personer som var interessert i det samme som meg (psykologi). Men da jeg begynte fikk jeg med ett kjenne effekten av miljøet her ved psykologistudiet; og det ble mye lettere å tenke og forholde seg til psykologi.

I et miljø der medelever og forelesere er rettet mot de samme tingene, blir det mye lettere for deg som individ å holde tritt. Folk du møter vil diskutere med deg og entusiasmen fra foreleserne sprer seg.

Så, tenk litt på hvilke miljø du oppholder deg i, og se de i forhold til hvilke mål du har. Selv om du er i ferd med å tre inn i psykologistudiets miljø, er det undergrupper som vil påvirke deg mest; dine nærmeste.

Har du høye ambisjoner så lønner det seg å omgås med andre med høye ambisjoner. Osv. Du må tenke gjennom hva du vil, og så aktivt prøve å plassere deg i de miljøene som lettest lar deg oppnå målene dine.

Jim Rohn sa, «du er gjennomsnittet av de fem personene du tilbringer mest tid med.» Ta denne visdommen med deg.

Emne: Biologisk Psykologi

Hjernen

Før jeg begynte, så virket biologisk psykologi som et utrolig spennende fag. Jeg tenkte at biologi var et mer naturvitenskaplig og håndfast fag enn de andre emnene, og derfor gledet jeg meg veldig.

Denne innstillingen jeg hadde på forhånd var nyttig, da jeg raskt fikk erfare at emnet kom til å by på en utfordring.

Jeg hadde ikke noe biologi på videregående, så det var mye ny og delvis komplisert informasjon som møtte meg; nye begreper og konsepter, hjernestrukturer som måtte læres, og nye måter å se psykologien på.

I starten krevdes det litt jobb, men etterhvert kom belønningen. Når jeg fikk litt bedre tak på det, så begynte det å bli utrolig spennende. Det var rett og slett kult å studere biologisk psykologi.

Dette faget tror jeg passer for deg som liker en mer konkret, naturvitenskaplig vinkling til psykologien. Gjennom faget får du en innsikt i de prosessene som ligger til grunn for de andre fagene; biologi ser menneskesinnet gjennom et dypere analysenivå.

Med en god bok, og mange gode forelesere er dette faget mer enn overkommelig, så sant man setter seg inn i det. Det kan kanskje virke litt skremmende i begynnelsen, men det blir raskt ufarliggjort.

Gled deg!

Emne: Psykiske Lidelser

Psykiske lidelser var ett av mine favorittfag (biologi står som en sterk utfordrer).

Jeg synes det var utrolig spennende å lese til dette faget, da det føltes ut som det mest «typiske» psykologifaget. Det var kult å få et dypere innblikk i ulike lidelser, både om hvordan de oppstår og hvordan de behandles.

Det er jo utrolig mye rart som kan skje i menneskesinnet, og dette synes jeg var utrolig spennende å lære om. Det var også godt å få noen ord og tanker rundt disse temaene, da det ufarliggjør temaet litt, både ovenfor meg selv og andre.

Hvis du liker å lære om menneskesinnets patologier og lidelser, er dette faget noe for deg. Her er det gode forelesere, et spennende fagfelt, og et meget overkommelig pensum. I tillegg, så er det en del praktiske tips som det går an å plukke opp. F.eks., så er det mye nyttig i kapitelet om søvnlidelser.

Gled deg!

Emne: Psykologiens metodologi

Du tenker kanskje, «hva har dette med psykologi å gjøre?» Og det er et godt spørsmål, som jeg håper jeg kan gi deg svar på.

Da jeg hadde dette emnet, synes jeg det var litt tørt, og jeg klarte liksom ikke å interessere meg for det på lik linje med de andre emnene. Jeg synes det var helt greit, og jeg forsto jo mer eller mindre hvorfor det var viktig å studere det.

Men, det er ikke før i ettertid det har gått opp for meg hvor verdifullt dette faget egentlig er. Nå ser jeg metodefaget i et helt annet lys: Det er gjennom metode man skaper noe virkelig ut av det massive potensialet som verden innehar; Det er her man tar sine antagelser og plaserer dem inn i sin verdensforståelse; det er her psykologi forsøker å bli til en håndfast vitenskap.

Sett på denne måten synes jeg emnet blir mye mer spennende.

Så du kan virkelig lære noe verdifullt i dette emnet. Om du følger med, og gjør jobben skikkelig, kan du lære å forvandle ting fra et potensiale til en virkelighet. Det er ikke småtteri!

Om du gruver deg litt, fordi det er et litt mer teknisk fag, så kan jeg betrygge deg med at det slettes ikke er så komplisert som det noen ganger kan virke. Med flinke forelesere, og en overaskende god og pedagogisk metodebok, kan det virkelig bli fint!

Emne: Psykologiens Historie

Freud

Da jeg begynte på psykologistudiet, så var jeg i utgangspunktet ganske så nøytral til dette faget. Jeg tenkte det var nødvendig for å få en dypere innsikt i psykologien, men var usikker på hvorvidt jeg kom til å finne det spennende.

Jeg må si at jeg ble positivt overrasket.

Det er spennende å lære fra historien, og det er mange fascinerende ting som har skjedd opp gjennom tidene; fra antikkens tankegang, til da psykologien «ble» en vitenskap, innom Freuds teorier, og frem til i dag, har det mildt sagt skjedd en del.

Selv om det har vært noen bomturer underveis med ting som ikke stemte, så er det fortsatt noe som står i dag. Og det som ikke står lenger, gir en innsikt i hvordan man kom fram til dette på det gjeldene tidspunktet.  Det får meg til å undre over om det er noe i dag som vil bli forkastet med tiden.

Så, hvis du er nysgjerrig på psykologifagets utvikling, hvordan ulike tidsepoker og tankemåter påvirket faget, og historiske finurligheter, er dette et fag som passer perfekt for deg!

I tillegg, med flinke forelesere, og en bok som ikke er altfor uoverkommelig, er det bare å glede seg! ­

Min opplevelse som mannlig psykologistudent

Mitt navn er Jonas. Våren 2018 fullførte jeg første året av bachelorgraden i psykologi.

Det er relativt få menn som begynner på psykologistudiet, og av ulike grunner har dette vært trenden de siste årene.

Dette var noe jeg la merke til da jeg søkte studiet, men da jeg faktisk begynte, ble bildet av fordelingen mye tydeligere. Andelen jenter var betydelig større enn andelen gutter. Faktisk, så var det rundt tre ganger så mange jenter som gutter det året da jeg begynte.

I dette innlegget vil jeg dele min opplevelse som mannlig psykologistudent; for i ettertid er det mange som har spurt meg om hvordan dette er.

---

Før jeg begynte på studiet, var jeg genuint interessert psykologifaget. Men det å faktisk studere det så jeg for meg at kunne bli noe annet. Jeg gledet meg.

Jeg gledet meg til å lese i lærebøkene, og oppdage mer av den psykologiske verdenen; jeg var spent på hvilke forelesere jeg hadde, og hva jeg kunne lære av dem; og ikke minst, jeg gledet meg utrolig mye til å møte likesinnede studenter, som var interessert i det samme faget som meg.

Jeg var litt ekstra spent på mine medstudenter. Da jeg ikke kjente noen på studiet fra før av, ble dette et ekstra spenningsmoment. Jeg undret meg over hvilke mennesker jeg kom til å møte, og hvilke venner jeg kom til å få.

Som følge av skjevfordelingen blant jenter og gutter, oppsto det en interessant dynamikk. Vi guttene klumpet oss raskt sammen, uavhengig av hvor like vi egentlig var. Det var en form for trygghet i det. Og det er jo naturlig; like fugler flokker sammen. Jentene gjorde jo det samme. Den eneste forskjellen var at de hadde flere «kort å spille på», om de ikke fant tonen med noen.

I den gjengen som formet seg, den som jeg var en del av, så var det også flere jenter enn gutter. Vi var bare to gutter, men uansett så kjente jeg at det var litt godt å ha en annen gutt der.

I alt må jeg si at det var en veldig god opplevelse å være mannlig psykologistudent. Og det spiller vel egentlig ikke noen rolle om man er mann eller kvinne. Det som er viktig, er å omgi seg med gode, snille, og interessante personer. Miljøet man oppholder seg i er viktig, og dette kan i stor grad oppnås på psykologistudiet.

Gled deg! Det er mange fine mennesker som studerer her!

Hvordan mestre sosiale relasjoner

Foto: NTNU

Det er få ting som er viktigere enn det sosiale miljøet når du studerer. Det å ha venner, noe å snakke med, og folk som ser deg, er avgjørende for en god studieopplevelse.

I dette innlegget vil jeg dele noen tips om hvordan man skaper og forbedrer sine sosiale relasjoner. I tillegg vil jeg si noe om hvordan man takler eventuelle tilbakefall og skuffelser.

Det sosiale mennesket

Mennesker er sosiale vesener, og mangel på relasjoner kan gå utover den psykiske og fysiske helsen vår. Derfor er det viktig å etablere sosiale relasjoner.

Da jeg var i yngre, slet jeg med å skape gode relasjoner på skolen. Jeg holdt meg rolig, og kom dårlig overens med de som ble ansett som «populære».

I tiden etter videregående, har jeg forsøkt å forbedre mine sosiale ferdigheter. Selv om dette er noe jeg fortsatt jobber med, så vil jeg si at jeg har lyktes; jeg er mye, mye flinkere enn det jeg var før.

­­Og det mener jeg er et viktig budskap: det går an å forbedre sine sosiale ferdigheter gjennom trening. Slik er det med alle ferdigheter.

Her er noen enkle tips og triks jeg har samlet opp:

Øving gjør mester

Som for alle ferdigheter, så gjelder det å trene hvis du skal bli god. Det er ikke gitt at man skal kunne mestre sosiale relasjoner, hvis man aldri har hatt mye erfaring med det.

Det gjelder å øve. Repetisjon er tingen, så det er viktig å eksponere seg til sosiale situasjoner ofte. Dra på forelesing, snakk med medstudenter i pausene, og delta på sosiale aktiviteter.

Ta initiativ

Folk liker personer som kan ta initiativ. I tillegg, så vil du iverksette en sosial situasjon, på egen hånd, noe som gir enda mer trening.

Vær åpen om hvem du er

Rådet «vær deg selv», har vi nok alle hørt. Og det stemmer ganske bra. Hvis du er åpen om hvem du er, snakker om dine interesser og tørr å by litt på deg selv, vil du mest sannsynlig tiltrekke deg likesinnede mennesker.

De beste relasjonene bygges når man er åpen og ærlig om hvem man er. Det å tørre å vise alle sider ved seg selv, som f.eks. sin egen sårbarhet, er tiltrekkende.

Vis at du er interessert og at du følger med

Selv om det er viktig å vise seg selv, er det også viktig å følge med på andre. Vær genuint interessert i det de sier, lytt, og vis ditt engasjement.

Alle mennesker har et behov for å føle seg ivaretatt; som en del av fellesskapet. Om du tilfredsstiller disse behovene er det lett å skape en relasjon.

I tillegg, så er det viktig at du lar andre personer være seg selv, akkurat som du er deg selv. Ikke vær dømmende, men heller prøv å forstå hvem de er.

Hvis alle parter er åpne om hvem de er, vil tillitten og relasjonen bygges.

Få den andre til å føle seg bra

Vi liker personer som får oss til å føle oss bra. Sørg for at du sprer positivitet, smile og er glad. Da tiltrekker du deg andre.

Videre så liker vi alle å føle oss litt viktige. Vær genuint interessert i de du møter, deres hobbyer, og hvem de er. Sett pris på det du liker ved dem.

Hva skjer om du ikke lykkes?

Det å ikke komme så godt overens med noen, er slettes ikke verdens undergang. Det gjelder å innse at man ikke kan bli like godt likt av alle.

Det som er positivt, er at det bestandig finnes noen man faktisk kan bygge en relasjon med. Da gjelder det bare å ikke gi opp om man ikke lykkes med det første.

Selv om det kan føles litt kjipt der og da, så vil det alltid være bedre å fortsette enn å gi opp. Omsider vil du finne noen du kommer godt overens med.

Hvis du fortsatt er i tvil, ta en titt på tipsene en gang til, og innse at de fleste andre er i samme situasjon som deg. Alle er på utkikk etter gode sosiale relasjoner.

Lykke til!

– Jonas