GJESTEINNLEGG: ANNELISE DYRLI; EN MASTER I PSYKOLOGI RIKERE – HVA NÅ?

Nå har jeg studert hele fem år ved psykologisk institutt, NTNU, og jeg kan med rette kalle meg for ferdigutdannet. Mine betraktninger om både bachelornivå og mastergradsnivå kan leses henholdsvis her og her. Dette blogginnlegget er kanskje mer i etterpåklokskapens navn og handler mer om mine tanker rundt sluttfasen av mastergraden, og hvilke muligheter den gir meg videre.

Annelise Dyrli
Foto: Privat

Jeg har tatt en mastergrad i retningen som kalles for læring – hjerne, atferd og omgivelser. Denne er kort fortalt er det en svært bred retning som har hovedfokus på læring fra ulike perspektiv. Dette kan være på nevron-nivå, men kan også ha et mer samfunnsmessig fokus. Tidlig i løpet får man velge seg både veileder og hva man ønsker å se mer på. For å et bilde av hvor bred graden er kan jeg nevne at i min klasse så fokuserte noen på premature barn, andre på sportsdans, emosjoner i læring og mye annet spennende. Variasjonen er dermed stor og kompetansen bred.

Fokuset i oppgaven min var balanseferdigheter hos eldre, samtidig som jeg fokuserte på hva som skjer med hjernen når man eldes, og hvordan dette er med på å påvirke balansen. Fysisk aktivitet ble også viktig underveis. Jeg kan enda ikke si for sikkert hva det var som inspirerte meg til å se på akkurat dette. Det viktigste jeg gjorde var å unngå et halvferdig prosjekt, hvor noen veiledere sto klar med egne ideer og prosjekter, men å gjøre det jeg selv hadde lyst til og det jeg brenner for. Eldres helse bør fokuseres mer på, og så langt er dette mitt bidrag. Som ny psykologistudent er det lett å være for opptatt av målet, enn selve prosessen underveis. For eksempel vil mange være mer opptatt av godt resultat på eksamen, enn den verdifulle læringen man gjør seg underveis. Dette gjelder nok også for meg selv, da jeg tidvis var helt oppslukt i å gjøre alt riktig og skrive en ”god nok oppgave”. Jeg glemte kanskje noe av det som også er essensielt, som jeg nå i ettertid er stolt av; jeg gjennomførte min egen idé på egen hånd. Jeg søkte om forskningstillatelse til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste og jeg rekrutterte, informerte og testet 41 eldre i balanseøvelser. Jeg har fordypet meg i en tidvis uoverkommelig bunke med artikler og fagbøker om balanse, balansetester, statistikk, aldring, kognitiv svikt og fysisk aktivitet. Jeg var ganske stolt (og relativt stresset) når jeg stod på trykkeriet klar til å hente de ferdige eksemplarene av oppgaven min.

Denne masteroppgaven har vært en emosjonell reise med både oppturer og nedturer. De viktigste oppturene for meg var når jeg fikk fortalt andre hva jeg brenner for. Jeg har skrevet blogginnlegg om oppgaven min på ulike blogger, og selvfølgelig er det gøy med slik oppmerksomhet, samtidig som jeg får spredt det jeg mener er viktige budskap. Jeg tilbydde meg også å fortelle deltakerne i studien min om resultatene, og dette satte de veldig pris på. Ved å gjøre dette ble jeg også en erfaring rikere med hvordan det er å formidle vitenskap til andre som ikke har like mye kunnskap innenfor feltet. Her fant jeg fort ut at det enkle ofte er det beste. Så, nok en erfaring fra en fersk nyutdannet; formidle det du driver med og brenner for! Dette gir motivasjon til å pusle videre, fordi andre er nærmest garantert interessert i hva du driver med.

Så, hva nå? Det jeg tror ytterst få er forberedt på, er tiden etterpå. Jeg lever nå i stor usikkerhet. Jeg har søkt ulike jobber, samt at jeg snuser på en PhD, men jeg er fortsatt ikke sikker på hva jeg vil gjøre videre. Det krever stor tålmodighet og såkalt is i magen når avslagene på utlyste stillinger tikker inn. Jeg vet like lite som alle andre hvor jeg er neste år. Angrer jeg på valget om å ta en så bred mastergrad? Nei. Jeg vet jeg kan mye, og at denne typen kompetanse er nyttig også i verden utenfor universitetene. Kanskje kan jeg bli rådgiver i staten, prosjektmedarbeider, vitenskapelig assistent. Kanskje er jeg for ung og uerfaren. Jeg er nok ikke den første som lever i usikkerhet. I disse dager finnes det mange av oss som fullfører grad og som skal ut i arbeidslivet. Det er en del av gamet.

– Annelise Dyrli

VIL DU STUDERE PSYKOLOGI VED NTNU?

Nå er det ikke lenge igjen til dere må ta et valg, nå som søknadene til høyere utdanning har åpnet på samordnaopptak.no. Mange grubler over hva de skal gjøre etter sommerferien? Friår, folkehøyskole, utenlandstur, ta opp fag, eller begyne å studere ved universitet eller høyskole?

Forelesning i psykologi.
Foto: SVT fakultetet

For mange er dette en forvirrende tid, og mange føler de skal ta et valg om hva de skal gjøre resten av livet. Dette er ikke nødvendigvis helt tilfelle. Det er ingen skam å snu, og man lærer mye på et årsstudium. Hvis studiet faller i smak, kan man gå videre innenfor området. Hvis det ikke var helt det du så for deg, vet du i allefall en god del om hva du ikke vil gjøre senere, hvilket er et viktig steg på veien for å velge riktig utdanning. I tillegg lærer man mye om hvordan man er som student, hvilke vaner og studieteknikker man liker, noe som er viktig kunnskap for senere studier. Å finne rett studieteknikk er en viktig prosess som du kommer til å ta med deg videre i utdanningsløpet ditt, og er en mye mer nyttig erfaring og kunnskap, enn bøkene du leser på studiet, i seg selv.

Siden 2012 har jeg jobbet med å forberede nye studenter på studenttilværelsen. Først som studentvert ved Seksjon for rekruttering og opptak ved NTNU, og senere via PSYSTART på Psykologisk institutt. Gjennom disse årene har jeg møtt mange elever og studenter som er veldig usikre på hva de vil bli, og mange er redd for at feil valg skal få fatale følger. Jeg husker jeg spurte en gruppe elever hva de trodde kom til å skje dersom de valgte feil studie, hvor en elev svarte « Ja, det var det livet da…»

Fordelen med å studere psykologi er at du studerer mennesket, hvilket gjør at kunnskapen du lærer på studiet vil være nyttig uansett hva du velger å gjøre siden. Mennesket eksisterer overalt, på alle arenaer, og kunnskap om mennesket vil derfor være essensielt hvoren du befinner deg. På nettsidene til Psykologisk institutt beskriver studiet som: Å studere psykologi er egnet for de som er interessert i menneskesinnet, både på individnivå og i samspill med andre mennesker. Studier i psykologi gir grunnlag for å forstå hvorfor mennesker handler som de gjør. http://www.ntnu.no/psykologi

For å utdype hva dette kan innebære, vil jeg i dette innlegget vil jeg prøve å forklare mer om de ulike studieløpene på Psykologisk institutt, slik at du vet at du er «rett hode på rett plass», og kan gjøre et mer informert valg når du skal velge studiet på Samordnaopptak.no

Mange innbiller seg at de må bli psykologer når de studerer psykologi, hvilket er langt fra sannheten. På NTNU har vi årsstudium, bachelor, master og profesjonsstudiet i psykologi. I dette innlegget skal jeg ta for meg hva de forskjellige studieprogrammene er, hvilke muligheter de gir, og hva du lærer.

Et årsstudium i psykologi gir deg en introduksjon i psykologiens hovedområder: kognitiv psykologi, sosialpsykologi, utviklingspsykologi, biologisk psykologi og personlighetspsykologi. Dette vil gi deg grunnleggende kunnskap om problemstillinger innen psykologien, og en forståelse for psykologiske forskningsmetoder. Mange yrker og utdanningsområder etterspør i dag psykologisk kompetanse, og kombinert med en annen utdanning kan et årsstudium i psykologi gi deg et forsprang i jobbsøkerbunken.

Du kan lese mer om årsstudium i psykologi ved NTNU her: http://www.ntnu.no/studier/aapsy/om
Tidligere blogget Christina Sjøli om hvordan årsstudiet i psykologi var nyttig for hennes senere utdanning og karriereløp. Du kan lese innlegget hennes HER

Bachelorstudiet i psykologi går over 3 år, og du lærer deg å analysere psykologisk teori og forskning på en kritisk og fordomsfri måte, samtidig som du får kompetanse innen psykologiens hovedområder. Bachelorgraden gir deg også mulighet til å fordype deg videre i disse hovedområdene, samt en bred forståelse for de ulike forskningsmetodene samt forskningspraksis. I tillegg kan du også få en innføring i områder som psykologiske perspektiver på læring og ferdighetsutvikling, mediepsykologi, og arbeids – og organisasjonspsykologi. I tillegg kan du ta fag fra helt andre studieretninger for å skreddersy og spisse bachelorgraden akkurat slik du ønsker.

Det eksisterer en myte der ute om at man ikke har noen reelle arbeidsmuligheter etter en fullført bachelor i psykologi. Dette er på ingen måte tilfelle På Psykologisk institutts hjemmesider, kan du se en oversikt over hvilke arbeidsmuligheter bachelorgraden tilbyr http://www.ntnu.no/studier/bpsy/jobb.

I tillegg har jeg skrevet dette blogginnlegget som tar for seg en oversikt over hvilke jobber individer med en fullført psykologigrad har den dag i dag. Du kan lese innlegget HER 

Det eksisterer i tillegg en rekke gjesteinnlegg fra andre medstudenter som studerer/har studert en bachelorgrad i psykologi, som jeg vil anbefale deg å bla igjennom. Du finner gjesteinnleggene her: https://virtuellkatarsis.wordpress.com/category/gjesteinnlegg/

Etter en fullført bachelor i psykologi har du mulighet til å søke deg inn på en toårig mastergrad. På Psykologisk institutt har vi to masterprogram: læring – hjerne, atferd, omgivelser, og arbeids- og organisasjonspsykologi. Med en master i psykologi går man dypere inn i fagfeltet, og kan spisse kompetansen sin og fordype seg i langt større grad enn hva bachelorprogrammet tilbyr.

Masterprogrammet Læring – hjerne, atferd, omgivelser har hovedfokus på læring i bred forstand, og tar for seg de ulike mekanismene involvert i læring- og utviklingsprosesser sett fra et biologisk, kognitivt, sosial- og utviklingspsykologisk perspektiv. Arbeids – og organisasjonspsykologi handler om mennesket i arbeid og i organisasjoner, og hvordan man skaper et bedre arbeidsliv fra et psykologisk perspektiv.

Begge masterprogrammene gir teoretisk og praktisk kompetanse for å anvende psykologi i arbeidslivet, samt inngående forståelse for forskningsmetoder innen psykologi. Man får også en praksisperiode i forkant av masteroppgaven, der man bedriver eget forskningsarbeid.

Mastergraden gir deg en kompetanse som er etterspurt i både offentlig og privat næringsliv, og flere masterstudenter har fått jobb før de har fullført mastergraden. Masterundersøkelsen viser blant annet at over 90% fikk relevant jobb kort tid etter de har fullført utdanningen.

Du kan lese mer om masterprogrammene i psykologi her: http://www.ntnu.no/studier/mlhaopsy og http://www.ntnu.no/studier/maopsy Det finnes også en rekke gjesteinnlegg på bloggen fra masterstudenter, som jeg anbefaler deg å ta en titt på 🙂

Sist, men ikke minst har vi profesjonsstudiet i psykologi, som er den eneste utdanningen i Norge som gir deg cand.psychol tittelen hvor du kan jobbe som klinisk psykolog. (Dvs: behandle pasienter). Som profesjonsstudent får du opplæring og praksis i klinikk allerede første semesteret, der man lærer om diagnostisering og behandling av psykiske lidelser, og i det fjerde og femte året vil du også få praktisk trening med pasienter under tett veiledning.

NB: På NTNU (og UiO) er profesjonsstudiet i psykologi et 6-årig integrert studium, med direkte opptak fra videregående skole. Med andre ord må du søke Samordna Opptak for å komme inn på profesjonsstudiet. Tidligere ble studenter tatt opp til profesjonsstudiet basert på karakterer de fikk på introduksjonsstudiet (årsstudium) i psykologi. Denne ordningen eksisterer IKKE lenger, og man kommer ikke inn på profesjonsstudiet etter å ha gått et år psykologi.

I dag er det mangel på psykologer i Norge, og behovet for psykologer vil bare øke med tiden, så jobbmulighetene etter fullført studie er svært gode, og mange får arbeid allerede før de har fullført utdanningen. I tillegg til å jobbe som terapeut med behandlingsvirksomhet, kan man blant annet jobbe med organisasjon og ledelsesutvikling, eller undervisning og forskning.

For mer informasjon om profesjonsstudiet i psykologi, kan du lese her: http://www.ntnu.no/studier/cpsy6
Det er også profesjonsstudenter som har bidratt med gjesteinnlegg på bloggen. Jeg anbefaler du som ønsker å studere profesjonsstudiet å ta en titt på en eldre studentents erfaringer med klinisk praktikum HER.

Jeg håper dette bidro til at du har en litt bedre forståelse for de ulike utdanningsprogrammene ved Psykologisk institutt på NTNU, og hvilke muligheter de tilbyr. Dersom du har flere spørsmål, vil jeg anbefale deg å sende en mail til psykologi@svt.ntnu.no, og våre studieveiledere vil hjelpe deg.

Besøk også Psykologisk institutts Facebookside https://www.facebook.com/PsykologiskinstituttNTNU . Siden oppdateres på ukentlig basis, og gir deg et innblikk i aktivitetene som skjer på Psykologisk institutt.

Å velge utdanning er en vanskelig prosess for mange, og jeg ønsker deg masse lykke til i valget av høyere utdanning.

– Linn Braaten

Du kan lese mer om hvordan jeg endte opp med å studere bachelor i psykologi HER