GJESTEINNLEGG: ANNELISE DYRLI; EN MASTER I PSYKOLOGI RIKERE – HVA NÅ?

Nå har jeg studert hele fem år ved psykologisk institutt, NTNU, og jeg kan med rette kalle meg for ferdigutdannet. Mine betraktninger om både bachelornivå og mastergradsnivå kan leses henholdsvis her og her. Dette blogginnlegget er kanskje mer i etterpåklokskapens navn og handler mer om mine tanker rundt sluttfasen av mastergraden, og hvilke muligheter den gir meg videre.

Annelise Dyrli
Foto: Privat

Jeg har tatt en mastergrad i retningen som kalles for læring – hjerne, atferd og omgivelser. Denne er kort fortalt er det en svært bred retning som har hovedfokus på læring fra ulike perspektiv. Dette kan være på nevron-nivå, men kan også ha et mer samfunnsmessig fokus. Tidlig i løpet får man velge seg både veileder og hva man ønsker å se mer på. For å et bilde av hvor bred graden er kan jeg nevne at i min klasse så fokuserte noen på premature barn, andre på sportsdans, emosjoner i læring og mye annet spennende. Variasjonen er dermed stor og kompetansen bred.

Fokuset i oppgaven min var balanseferdigheter hos eldre, samtidig som jeg fokuserte på hva som skjer med hjernen når man eldes, og hvordan dette er med på å påvirke balansen. Fysisk aktivitet ble også viktig underveis. Jeg kan enda ikke si for sikkert hva det var som inspirerte meg til å se på akkurat dette. Det viktigste jeg gjorde var å unngå et halvferdig prosjekt, hvor noen veiledere sto klar med egne ideer og prosjekter, men å gjøre det jeg selv hadde lyst til og det jeg brenner for. Eldres helse bør fokuseres mer på, og så langt er dette mitt bidrag. Som ny psykologistudent er det lett å være for opptatt av målet, enn selve prosessen underveis. For eksempel vil mange være mer opptatt av godt resultat på eksamen, enn den verdifulle læringen man gjør seg underveis. Dette gjelder nok også for meg selv, da jeg tidvis var helt oppslukt i å gjøre alt riktig og skrive en ”god nok oppgave”. Jeg glemte kanskje noe av det som også er essensielt, som jeg nå i ettertid er stolt av; jeg gjennomførte min egen idé på egen hånd. Jeg søkte om forskningstillatelse til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste og jeg rekrutterte, informerte og testet 41 eldre i balanseøvelser. Jeg har fordypet meg i en tidvis uoverkommelig bunke med artikler og fagbøker om balanse, balansetester, statistikk, aldring, kognitiv svikt og fysisk aktivitet. Jeg var ganske stolt (og relativt stresset) når jeg stod på trykkeriet klar til å hente de ferdige eksemplarene av oppgaven min.

Denne masteroppgaven har vært en emosjonell reise med både oppturer og nedturer. De viktigste oppturene for meg var når jeg fikk fortalt andre hva jeg brenner for. Jeg har skrevet blogginnlegg om oppgaven min på ulike blogger, og selvfølgelig er det gøy med slik oppmerksomhet, samtidig som jeg får spredt det jeg mener er viktige budskap. Jeg tilbydde meg også å fortelle deltakerne i studien min om resultatene, og dette satte de veldig pris på. Ved å gjøre dette ble jeg også en erfaring rikere med hvordan det er å formidle vitenskap til andre som ikke har like mye kunnskap innenfor feltet. Her fant jeg fort ut at det enkle ofte er det beste. Så, nok en erfaring fra en fersk nyutdannet; formidle det du driver med og brenner for! Dette gir motivasjon til å pusle videre, fordi andre er nærmest garantert interessert i hva du driver med.

Så, hva nå? Det jeg tror ytterst få er forberedt på, er tiden etterpå. Jeg lever nå i stor usikkerhet. Jeg har søkt ulike jobber, samt at jeg snuser på en PhD, men jeg er fortsatt ikke sikker på hva jeg vil gjøre videre. Det krever stor tålmodighet og såkalt is i magen når avslagene på utlyste stillinger tikker inn. Jeg vet like lite som alle andre hvor jeg er neste år. Angrer jeg på valget om å ta en så bred mastergrad? Nei. Jeg vet jeg kan mye, og at denne typen kompetanse er nyttig også i verden utenfor universitetene. Kanskje kan jeg bli rådgiver i staten, prosjektmedarbeider, vitenskapelig assistent. Kanskje er jeg for ung og uerfaren. Jeg er nok ikke den første som lever i usikkerhet. I disse dager finnes det mange av oss som fullfører grad og som skal ut i arbeidslivet. Det er en del av gamet.

– Annelise Dyrli

VIL DU STUDERE PSYKOLOGI VED NTNU?

Nå er det ikke lenge igjen til dere må ta et valg, nå som søknadene til høyere utdanning har åpnet på samordnaopptak.no. Mange grubler over hva de skal gjøre etter sommerferien? Friår, folkehøyskole, utenlandstur, ta opp fag, eller begyne å studere ved universitet eller høyskole?

Forelesning i psykologi.
Foto: SVT fakultetet

For mange er dette en forvirrende tid, og mange føler de skal ta et valg om hva de skal gjøre resten av livet. Dette er ikke nødvendigvis helt tilfelle. Det er ingen skam å snu, og man lærer mye på et årsstudium. Hvis studiet faller i smak, kan man gå videre innenfor området. Hvis det ikke var helt det du så for deg, vet du i allefall en god del om hva du ikke vil gjøre senere, hvilket er et viktig steg på veien for å velge riktig utdanning. I tillegg lærer man mye om hvordan man er som student, hvilke vaner og studieteknikker man liker, noe som er viktig kunnskap for senere studier. Å finne rett studieteknikk er en viktig prosess som du kommer til å ta med deg videre i utdanningsløpet ditt, og er en mye mer nyttig erfaring og kunnskap, enn bøkene du leser på studiet, i seg selv.

Siden 2012 har jeg jobbet med å forberede nye studenter på studenttilværelsen. Først som studentvert ved Seksjon for rekruttering og opptak ved NTNU, og senere via PSYSTART på Psykologisk institutt. Gjennom disse årene har jeg møtt mange elever og studenter som er veldig usikre på hva de vil bli, og mange er redd for at feil valg skal få fatale følger. Jeg husker jeg spurte en gruppe elever hva de trodde kom til å skje dersom de valgte feil studie, hvor en elev svarte « Ja, det var det livet da…»

Fordelen med å studere psykologi er at du studerer mennesket, hvilket gjør at kunnskapen du lærer på studiet vil være nyttig uansett hva du velger å gjøre siden. Mennesket eksisterer overalt, på alle arenaer, og kunnskap om mennesket vil derfor være essensielt hvoren du befinner deg. På nettsidene til Psykologisk institutt beskriver studiet som: Å studere psykologi er egnet for de som er interessert i menneskesinnet, både på individnivå og i samspill med andre mennesker. Studier i psykologi gir grunnlag for å forstå hvorfor mennesker handler som de gjør. http://www.ntnu.no/psykologi

For å utdype hva dette kan innebære, vil jeg i dette innlegget vil jeg prøve å forklare mer om de ulike studieløpene på Psykologisk institutt, slik at du vet at du er «rett hode på rett plass», og kan gjøre et mer informert valg når du skal velge studiet på Samordnaopptak.no

Mange innbiller seg at de må bli psykologer når de studerer psykologi, hvilket er langt fra sannheten. På NTNU har vi årsstudium, bachelor, master og profesjonsstudiet i psykologi. I dette innlegget skal jeg ta for meg hva de forskjellige studieprogrammene er, hvilke muligheter de gir, og hva du lærer.

Et årsstudium i psykologi gir deg en introduksjon i psykologiens hovedområder: kognitiv psykologi, sosialpsykologi, utviklingspsykologi, biologisk psykologi og personlighetspsykologi. Dette vil gi deg grunnleggende kunnskap om problemstillinger innen psykologien, og en forståelse for psykologiske forskningsmetoder. Mange yrker og utdanningsområder etterspør i dag psykologisk kompetanse, og kombinert med en annen utdanning kan et årsstudium i psykologi gi deg et forsprang i jobbsøkerbunken.

Du kan lese mer om årsstudium i psykologi ved NTNU her: http://www.ntnu.no/studier/aapsy/om
Tidligere blogget Christina Sjøli om hvordan årsstudiet i psykologi var nyttig for hennes senere utdanning og karriereløp. Du kan lese innlegget hennes HER

Bachelorstudiet i psykologi går over 3 år, og du lærer deg å analysere psykologisk teori og forskning på en kritisk og fordomsfri måte, samtidig som du får kompetanse innen psykologiens hovedområder. Bachelorgraden gir deg også mulighet til å fordype deg videre i disse hovedområdene, samt en bred forståelse for de ulike forskningsmetodene samt forskningspraksis. I tillegg kan du også få en innføring i områder som psykologiske perspektiver på læring og ferdighetsutvikling, mediepsykologi, og arbeids – og organisasjonspsykologi. I tillegg kan du ta fag fra helt andre studieretninger for å skreddersy og spisse bachelorgraden akkurat slik du ønsker.

Det eksisterer en myte der ute om at man ikke har noen reelle arbeidsmuligheter etter en fullført bachelor i psykologi. Dette er på ingen måte tilfelle På Psykologisk institutts hjemmesider, kan du se en oversikt over hvilke arbeidsmuligheter bachelorgraden tilbyr http://www.ntnu.no/studier/bpsy/jobb.

I tillegg har jeg skrevet dette blogginnlegget som tar for seg en oversikt over hvilke jobber individer med en fullført psykologigrad har den dag i dag. Du kan lese innlegget HER 

Det eksisterer i tillegg en rekke gjesteinnlegg fra andre medstudenter som studerer/har studert en bachelorgrad i psykologi, som jeg vil anbefale deg å bla igjennom. Du finner gjesteinnleggene her: https://virtuellkatarsis.wordpress.com/category/gjesteinnlegg/

Etter en fullført bachelor i psykologi har du mulighet til å søke deg inn på en toårig mastergrad. På Psykologisk institutt har vi to masterprogram: læring – hjerne, atferd, omgivelser, og arbeids- og organisasjonspsykologi. Med en master i psykologi går man dypere inn i fagfeltet, og kan spisse kompetansen sin og fordype seg i langt større grad enn hva bachelorprogrammet tilbyr.

Masterprogrammet Læring – hjerne, atferd, omgivelser har hovedfokus på læring i bred forstand, og tar for seg de ulike mekanismene involvert i læring- og utviklingsprosesser sett fra et biologisk, kognitivt, sosial- og utviklingspsykologisk perspektiv. Arbeids – og organisasjonspsykologi handler om mennesket i arbeid og i organisasjoner, og hvordan man skaper et bedre arbeidsliv fra et psykologisk perspektiv.

Begge masterprogrammene gir teoretisk og praktisk kompetanse for å anvende psykologi i arbeidslivet, samt inngående forståelse for forskningsmetoder innen psykologi. Man får også en praksisperiode i forkant av masteroppgaven, der man bedriver eget forskningsarbeid.

Mastergraden gir deg en kompetanse som er etterspurt i både offentlig og privat næringsliv, og flere masterstudenter har fått jobb før de har fullført mastergraden. Masterundersøkelsen viser blant annet at over 90% fikk relevant jobb kort tid etter de har fullført utdanningen.

Du kan lese mer om masterprogrammene i psykologi her: http://www.ntnu.no/studier/mlhaopsy og http://www.ntnu.no/studier/maopsy Det finnes også en rekke gjesteinnlegg på bloggen fra masterstudenter, som jeg anbefaler deg å ta en titt på 🙂

Sist, men ikke minst har vi profesjonsstudiet i psykologi, som er den eneste utdanningen i Norge som gir deg cand.psychol tittelen hvor du kan jobbe som klinisk psykolog. (Dvs: behandle pasienter). Som profesjonsstudent får du opplæring og praksis i klinikk allerede første semesteret, der man lærer om diagnostisering og behandling av psykiske lidelser, og i det fjerde og femte året vil du også få praktisk trening med pasienter under tett veiledning.

NB: På NTNU (og UiO) er profesjonsstudiet i psykologi et 6-årig integrert studium, med direkte opptak fra videregående skole. Med andre ord må du søke Samordna Opptak for å komme inn på profesjonsstudiet. Tidligere ble studenter tatt opp til profesjonsstudiet basert på karakterer de fikk på introduksjonsstudiet (årsstudium) i psykologi. Denne ordningen eksisterer IKKE lenger, og man kommer ikke inn på profesjonsstudiet etter å ha gått et år psykologi.

I dag er det mangel på psykologer i Norge, og behovet for psykologer vil bare øke med tiden, så jobbmulighetene etter fullført studie er svært gode, og mange får arbeid allerede før de har fullført utdanningen. I tillegg til å jobbe som terapeut med behandlingsvirksomhet, kan man blant annet jobbe med organisasjon og ledelsesutvikling, eller undervisning og forskning.

For mer informasjon om profesjonsstudiet i psykologi, kan du lese her: http://www.ntnu.no/studier/cpsy6
Det er også profesjonsstudenter som har bidratt med gjesteinnlegg på bloggen. Jeg anbefaler du som ønsker å studere profesjonsstudiet å ta en titt på en eldre studentents erfaringer med klinisk praktikum HER.

Jeg håper dette bidro til at du har en litt bedre forståelse for de ulike utdanningsprogrammene ved Psykologisk institutt på NTNU, og hvilke muligheter de tilbyr. Dersom du har flere spørsmål, vil jeg anbefale deg å sende en mail til psykologi@svt.ntnu.no, og våre studieveiledere vil hjelpe deg.

Besøk også Psykologisk institutts Facebookside https://www.facebook.com/PsykologiskinstituttNTNU . Siden oppdateres på ukentlig basis, og gir deg et innblikk i aktivitetene som skjer på Psykologisk institutt.

Å velge utdanning er en vanskelig prosess for mange, og jeg ønsker deg masse lykke til i valget av høyere utdanning.

– Linn Braaten

Du kan lese mer om hvordan jeg endte opp med å studere bachelor i psykologi HER

GRENSELØSE MULIGHETER

Skal du begynne å studere bachelor i psykologi til høsten, men er usikker på hvilke muligheter du vil ha når du har kommet til andre enden, og har fullført bachelorgraden? Fortvil ikke, du er ikke alene!

Min erfaring er at mange er usikre på hva de kan gjøre med en bachelor i psykologi. Dette er et generelt problem som gjelder de fleste HumSam fagene. (Humanistiske og Samfunnsvitenskaplige fag). Det er nok flere faktorer som bidrar til denne usikkerheten.

Ved universitetet blir man som oftest ikke ”lærer”, ”sykepleier”, eller ”sosionom”. I motsetning til de som studerer profesjonsstudier i blant annet psykologi blir man ikke et yrke, men man får en grad innenfor et kompetanseområde. Dermed er det brått mindre håndfast hva du er, og hva du egentlig kan, og kan arbeide med i ettertid.

Først og fremst vil jeg si: det kompetansen man får med en bachelor og mastergrad innen for ulike utdanningsområder gjør at du har tung kunnskap om både fagfeltet, metodene og hvordan man kan anvende det i arbeidslivet. Dersom du tar en bachelorgrad i psykologi, kan du noe helt spesielt om mennesket, og psykologien som fagfelt, som de uten tilsvarende utdanning ikke kan. Dette er det som gir deg et fortrinn i arbeidsmarkedet.

En bachelorgrad i psykologi gir deg en breddekunnskap om psykologien som fagfelt.Videre får du en god skriftlig kompetanse, der man presenterer og framstiller komplekse problemstillinger på en klar måte. Du utvikler analytiske evner, lærer deg å tenke overordnet og se sammenhenger, konsekvensvurdering, og strategitenkning.I tillegg får du gode metodekunnskaper. Med en bachelorgrad i psykologi får du totalt 22,5 studiepoeng metode via  emnene PSY1011 Psykologiens metodologi, PSY2017 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder, og PSY2018 Kvalitative forskningsmetoder. Forskningsmetode høres kanskje dørgende kjedelig ut, men det er en utrolig viktig ferdighet å forstå metode. Det er dette som skiller deg som student ved høyere utdanningsinstitusjon fra ”mannen i gata”. Du utvikler forståelse for hva som er god forskning, og hva som ikke er det. Du lærer å bli kritisk til det du leser, og kan skille mellom valide, og ikke-valide utsagn.

Som student får du også en generell kompetanse, der du rett og slett lærer hvordan du lærer, noe som gjør at du blir god på å arbeide selvstendig, organisere eget arbeid, og å samarbeide med andre mennesker. Dette er utrolig viktig i dagens arbeidsliv, der arbeidsgivere ønsker selvstendige medarbeidere som viser initiativ, og som kan samarbeide i grupper.

Psykologikompetansen er i dag sterkt etterspurt i arbeidsmarkedet. Man ønsker at arbeidstakere skal kunne noe om mennesker, fordi man jobber med mennesker i grupper, og større team, på tvers av utdanningsbakgrunn og bransje i stadig større grad enn man gjorde for bare 15-20 år siden.Det finnes en rekke yrker som gir opprykk dersom du har psykologibakgrunn. Blant disse er lektorutdanningene. Dermed er psykologikunnskap alltid positivt å ha med på CVen, uansett om du skulle velge å studere noe annet, eller fortsette å fordype deg i psykologien på et senere tidspunkt.

På NTNU er det stort fokus på at studentene skal ha gode metodekunnskaper.  Dette er arbeidsgivere ofte klar over, og denne tunge kompetansen til å analysere store datamaterialer, kan kombinert med psykologikompetansen føre til at du havner lengre fram i søkerbunken.

Sist, men ikke minst, er problemstillingen til psykologistudenter som ikke studerer profesjonsstudiet spesiell, ettersom man ikke blir psykolog, men ”bachelor/master i psykologi”. De med bachelor eller master i statsvitenskap, sosiologi eller sosialantropologi, vil henholdsvis bli statsvitere, sosiologer eller sosialantropologer, mens de med en bachelor eller en master i psykologi, ikke blir psykologer. Dermed er enkelte arbeidsgivere usikre på hvilken kompetanse de med en bachelor- eller mastergrad i psykologi besitter, hva man kvalifiserer til, og rett og slett – hva vi faktisk kan brukes til.

Jeg har selv flere ganger merket meg denne problemstillingen når jeg prøver å forklare for andre hva jeg studerer.  Samtalene lyder som oftest:

–       Hva studerer du?

–       Jeg studerer psykologi.

–       Så du skal bli psykolog? Analysere syke mennesker?

–       Nei, jeg tar en bachelorgrad. Jeg skal ikke bli terapeut.

I andre enden blir det enten stille, og man beveger seg over til et annet samtaleemne. Sjeldent blir jeg møtt med flere utdypende spørsmål om hva jeg faktisk studerer. Gjengangeren er ofte ”men hvis du ikke blir psykolog, hvorfor studerer du da psykologi? Og hva skal du egentlig jobbe med? ”

Jeg skulle ønske det fantes et enkelt svar på disse spørsmålene. For når man ikke har en yrkes- eller profesjonrettet utdanning, men en lite håndfast utdanning, som bygger på ren kompetanse, ja da blir også mulighetene uendelige og grenseløse.

Jeg har innsett at jeg har uendelig mange alternativer til hva jeg kan gjøre etter å ha fullført en bachelor i psykologi. Bare på NTNU har jeg flere muligheter. Jeg kan fortsette å fordype meg i psykologi, og spisse kompetansen min ved å gå enten master i arbeids – og organisasjonspsykologi, eller læring – hjerne, atferd og omgivelser, eller jeg kan søke meg til andre tverrfaglige mastere utenfor Psykologisk institutt. http://www.ntnu.no/studier/mpsy

Med en bachelor i psykologi kvalifiserer jeg blant annet til å søke på master i nevrovitenskap  http://www.ntnu.no/studier/helsefag/mnevro, som er en internasjonal master der undervisning foregår på engelsk. Studiet er nært relatert til det man lærer i blant annet personlighetspsykologi, kognitiv psykologi og biologisk psykologi, fordi nevrovitenskap blant annet omhandler hvordan emosjoner og tanker oppstår i hjernen.

I tillegg kan jeg søke på masterprogrammene ved institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap. http://www.ntnu.no/ish/studier Masterprogrammene tar for seg tverrfaglige tilnærminger, deriblant psykologi for å undersøke hvordan man kan anvende kunnskap om funksjonshemming, sosialt arbeid og helsevitenskap, og hvordan man kan tilrettelegge for mennesker i ulike livssituasjoner.

Sist med ikke minst, er master i rådgivning. Master i rådgivning bygger på tverrfaglig kompetanse fra blant annet psykologi og pedagogikk. NTNU er per dags dato den eneste utdanningsinstitusjonen i landet som tilbyr denne utdanningen, og kompetansen er etterspurt i privat og offentlig sektor http://www.ntnu.no/studier/mraadg

Hvis man ser utenfor NTNU, er videre veier så å si uendelige. Man kan ta en rekke tverrfaglige utdanninger ved andre utdanningsinstitusjoner, både i inn- og utland. Eksempelvis vurderte jeg i en periode å søke meg til Universitetet i Agder, for å bygge videre på psykologikompetansen ved å studere sexologi. http://www.uia.no/no/portaler/student/studierelatert/studiehaandbok/09-10/sexologi_tverrfaglig_videreutdanning_deltid

Dersom du ikke ønsker å bygge videre på bachelorgraden, er det allikevel flust med muligheter innen arbeidslivet. Jeg vil påstå at psykologikompetansen gir nærmest deg grenseløse muligheter innen arbeidsmuligheter.  På Psykologisk institutt sine hjemmesider lister de opp hva du kan arbeide med med en bachelor i Psykologi. http://www.ntnu.no/studier/bpsy/jobb

Denne listen er lite spesifikk, men samtidig dekkende for hvilke arbeidsområder man kan arbeide med. Selv synes jeg denne oversikten kan virke veldig svevende, og lite konkret, noe som igjen ofte fører til flere spørsmål en svar. Dermed gjorde jeg et kjapt søk i NTNUs alumnigruppe for psykologi. Alumni er et nettverk for nåværende og tidligere studenter ved NTNU. Nettverket gjør at nåværende studenter kan danne nettverk og dele erfaringer med andre tidligere studenter, og andre vitenskapelige ansatte ved NTNU.

Listen til de over hvilke organisasjoner og bedrifter de om lag 700 alumnimedlemmene av psykologinettverket arbeidet i ble brått over 3 sider lang, hvilket understreker mangfoldet i hvilke muligheter både klinisk og ikke-klinisk psykologikompetanse byr på.

Alumnusene arbeidet i korte trekk innenfor:

–       Helsetjeneste innen

• PP- tjenesten
• Helsetjenesten Stavanger
• St. Olavs hospital, Oslo Universitetssykehus, Stavanger universitetssykehus, Sandviken sykehus  med flere.
• Andre lokalsykehus
• DPS (distriktspsykiatriske enheter)
• BUP (Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)
• Helse Nord-Trøndelag
• Rusbehandling Midt-Norge
• Lade behandlingssenter
• Sørlandet sykehus, voksenhabilitering
• Barne-, ungdoms-, og familieetaten, Region sør
• Blå Kors Øst AS
• Heimdal bo og aktivitetstilbud

Merk dere her at det ikke bare er klinisk arbeid. Det kan også være assistenter, rådgiver – og konsulentstillinger, saksbehandling, og personalarbeid, eller sykepleiere, sosionomer og pedagoger med psykologikompetanse fra blant annet årsstudium. Alt dette er nødvendig for å få helsetjenesten til å gå rundt!

Konsulentvirksomhet, rådgivning, utdanning og forskning ved NTNU, SINTEF, UiO, HiL, UiA, UiB, DMMH, HiNT, UiT, HiST, NTNU Samfunnsforskning AS, Melhus videregående skole, Fana folkehøgskole, HUNT forskningssenter, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) med flere.

Interesseorganisasjoner som:

–       Norges Blindeforbund, NAF Assistanse, Leverandørnett Olje og gass, HR Norge med flere.

Offentlige institusjoner som:

• Kommunene og fylkeskommunene
• NAV
• Integrering og mangfoldsdirektoratet, Helse og omsorgsdepartementet, Kriminalomsorgen, Direktoratet for arbeidstilsynet, KUN senter for kunnskap og likestilling
• Statskraft
• Trondheim folkebibliotek
• Nasjonalt folkehelseinstitutt
• Statens vegvesen
• Psykologisk institutt, NTNU
• Jernbaneverket
• Statped midt

Og private aktører som:

–       Storebrand

–       Kilroy Travel

–       TINE

–       BI Gruppen

–       Aker Offshore partner

–       TIBE Informasjon Møre og Romsdal

–       FMI Human

–       Det Norske Veritas

–       Accenture

–       Adecco

–       SAS

–       Akademika AS

–       SiT Idrett

–       Bemanningshuset AS

–       Fokus Bank

–       Døvre Search and Selection

Dette er et utdrag av veldig forskjellige organisasjoner og arbeidsplasser innen ulike bransjer i både privat og offentlig sektor, som vil by på et mangfold av arbeidsbeskrivelser, hverdager, utfordringer og muligheter.

Så selv om det er vanskelig å gi et konkret svar på hvilke muligheter man har for arbeid etter fullført utdanning, vil jeg påstå at psykologikompetansen gir gode muligheter for spennende og varierte arbeidsmuligheter, i et mangfold av interesseområder, bransjer, sektorer. Med andre ord – mulighetene er der ute, det gjelder bare å gripe dem!

– Linn Braaten